Digital naives


Marc Prenskys bok Digital Natives regnes av mange nerdelærere som vannskillet innenfor digital pedagogikk. Arne Krokan sier om boken:

Det er forskjell på dem som er født inn i noe, og dem som flytter inn i eller til noe nytt. På samme måte som en som er vokst opp i Finnmark alltid vil beholde deler av Finnmark i seg, i form av dialekt, minner fra oppveksten, familie, venner osv, er det også forskjell på dem som vokste opp med industrisamfunnets logikk og dem som ble født rett inn i det digitale nettsamfunnet. Denne siste gruppen er blitt karakterisert på forskjellige måter. Don Tapscott (1999) kaller dem for n-generasjonen, n for nettsamfunn, mens Marc Prensky (2001) kaller dem digital natives, i motsetning til digital immigrants og Wim Veen (2006) kaller dem for homo zappiens»

Siste dagers debatt om uheldig digital billeddeling illustrerer en omgang med internett som kan ha svært uheldige langsiktige konsekvenser for de involverte. Ville innfødte i andre kulturer utsatt seg selv for denne type frivillig risiko for liv og helse?

En av Krokans tidligere elever, og nå en av Norges mest erfarne digitale pedagoger sier det slik;

Men er fåreldregenerasjonen gode fårbilder? Forskning tyder på at vi gjør akkurat som Neil Postman forutså for 32 år siden i Amusing Ourselves to Death;

Vi morer oss til døde – Det Postman den gang beskrev som en amerikansk medievirkelighet, er forlengst blitt vår norske virkelighet. Alt gjøres om til underholdning, og billedmedienes plass i samfunnet blir stadig større.

Vi er vel da mer Digital Naives enn Digital Natives, dessverre.

Myttji lys å myttji harme.


Er selv på taperlaget.

Men er betenkt over de harmdirrende reaksjonene som er fremkommet etter valget.

Det gannes, rettes pekefingre og knyttes never mot alt og alle. Særlig hardt går det utover Regjeringen og dens støttepartier, samt Arbeiderpartiet som av noen blir anklaget for landsforræderi. Tonen og personkarakteristikkene sitter løst. Er selv ganske god på ironi og dobbel bunn, men sliter med å se humoren i denne tsunami av etsende væsker.

Mitt inntrykk etter å ha møtt politikere i ymse fora, fra Storting til kommunestyrer, er at de er svært like, er menneskevennlige og i bunn og grunn er idealistiske.

Denne historien fra min gode venn June Breivik illustrerer noe av poenget:

June var på en befaring med en norsk fylkeskommune i England noen år tilbake. Norske politikere fra RV til FrP diskuterte frafall med noen Tories. En av de engelske konservative med stiff upperlip ble visst spurt om hvordan de så på dropouts. «We dont care….» – var essensen i svaret. Norske fylkespolitikere fra Rødt til FrP, mistet både munn og mele, av en slik likesel holdning.

Smil menneske, du bor i Norge.

Valgkampen har i grunnen vært mer preget av hat, motstand og respektløs, tarvelig omtale, dels mobbing av politiske motstandere.

Hvor er lidenskapen, enn si kjærligheten til de store, gode prosjektene og samfunnsoppgavene?

DET er bekymringsverdig.

Mattetrøbbel innad i Høyre


Høyre-Frp regjeringen har for å øke kompetansen i skolen innført krav om 4 i matematikk på lærerstudiet samt krav om formell videreutdanning for alle lærere – uansett fartstid og realkompetanse. Ganske enkel aritmetikk dette, redusert tilgang (lærerstudenter) til en populasjon og redusert eksisterende forekomster (lærere) i en populasjon, må vel nesten gi en negativ mengdeutvikling i populasjonen. Resultatet av denne ligningen er 1000er av ledige studieplasser, avskalling erfarne lærere og flere ufaglærte i skolen.

I fjor høst utmerket Kristin Vinge, Høyres eneste stortingsrepresentant med doktorgrad seg med denne skoleregningen:IMG_20161031_181534.jpg

Nei Kristin, elever kan ikke være borte i 19 dager, fordi grensen ikke kalkuleres på samlet fravær, men pr fag. Hvilket betyr at fraværsgrensen ofte ryker etter 4 dager fravær i små fag på 56t.

Så i går kom denne oppsiktsvekkende uttalelsen fra fhv utdanningsbyråd Oslo og nåværende statsråd Annicken Hauge:

Dette var et svar på Statens Institutt for Folkehelsens artikkel som påviser sammenheng mellom fraværsgrensen innført forrige skoleår og økningen på 41000 legebesøk, 29% sovemedisin, 25% på antibiotika m.m.

Er det mulig at to erfarne stortingsrepresentanter ikke skjønner de mest åpenbare konsekvenser av sitt stortingsvedtak? Et helt år i ettertid?

Eller svikter evnen til elementær hoderegning?

Det ville vel hjelpe om Høyre innførte krav om 4 i matematikk for alle dets politikere?

Høyres fasadeskole?


Er Høyre mer opptatt av en skole som ser bra ut, enn en skole som er bra?

Det var dette blogginnlegget fra rektor Camilla Hagevold som fikk meg til å fundere på dette.

Så dukker denne kronikken opp i bakspeilet, fra Norges mor Pisa – fhv utd minister og Høyres sannhetskommisjon, Kristin Clemet.

Her slås det fast at Oslo var Europamester på skole, muligens også best i verden. Sterke påstander, gledelig om det var tilfelle, men som sedvanlig fra den kanten, uten forankring i evidens eller forskning. Men desto mer solid forankret i kommunevalget 2015, rimeligvis.

Godt nå å se at nåværende utdanningsbyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, ikke ønsker å anvende elevresultater som et tegn på egen og eget partis fortreffelighet. Et viktig steg på vegen mot en mindre ideologisert og mer profesjonsstyrt skolepolitikk. Mer av dette, takk.

Ellers artig at det har vært tyst fra Clemet om Osloskolens fortreffelighet, etter byrådsskiftet i 2015.

Mon tro hvorfor?

Skolen som bibliotek


Hadde gleden av å lese Jan Kristoffer Dales «Arbeidsnever» i sommer. Nydelig liten novellesamling om alle oss som ikke passer inn, og som gjerne heller aldri kommer inn i samfunnet.

«Eg likte meg ikkje på skolen, men eg likte meg på skolebiblioteket» sier forfatteren.

Har tenkt litt på dette utsagnet, og fundert om det kan være representativt for den 1/3 del som ikke gjennomfører videregående.

Samtidig kan løsningen til en bedre skole for denne gruppen elever også ligge her.

Mer frivillighet. Flere valgfag. La læringen styres av elevens progresjon. Skap læringslyst og nysgjerrighet, fremfor læringstrykk og tvang. Pull, fremfor push. Skap læringsbehov gjennom opplevelser og erfaringsutveksling.

Spennende tanke dette.

Utdrag fra Arbeidsnever

En enda bedre #Osloskole


Har fulgt tett med på utviklingen i Osloskolen de siste 10 årene. Nå er det endelig en positiv utvikling på gang.

Med mer fokus på dialog, tillit, kontinuerlig forbedring og samarbeide.

Med mindre fokus på konkurranse, politisk micromanagement og de 3637 læringsmål.

Dette er såååå gledelig – ikke minst fordi nesten all forskning fra kunnskapsorganisasjoner viser at tillit gir mer fornøyde ansatte og elever, ja gir simpelthen bedre resultater med mindre ressursforbruk enn det motsatte; NPM og detaljert målstyring.

Norsk utdanningsforskning – en andedam?


Den norske regjeringen har innført en nasjonal fraværsgrense med store konsekvenser for elevers, familiers og læreres hverdag. 

Enkelt fortalt så mister elever vurderingen og i verste fall vitnemålet dersom udokumentert fravær er mer enn 10% i et fag. På 56t fag kan fravær av mer enn 3 dager gi IV – «Ikke Vurdering».

Ingen, ikke en gang de sterkeste forkjemperne, har hevdet at #fraværsgrense med IV er forskningsforankret. Så her innføres en nasjonal utdanningsreform uten at det er forsket på konsekvensene mht den tiltenkte effekt: økt læring og redusert frafall. 

Noen priser det økte oppmøtet. Og at respekten for skolen og læreren endelig er gjenreist.

Andre er mer bekymret for økt stress for en allerede historisk stresset ungdom, 4-dobling av legebesøk iht http://www.fhi.no, mangedobling av smertestillende/selvmedisinering, økt skolebyråkrati, tap av tillit mellom skole/hjem, økt risiko for sårbare grupper uten medisinsk diagnose, flere syke/smittsomme/umotiverte elever i klasserommet, økt diagnosejakt for å få frikort for fravær m.m. 

De blåblå har jo aldri hatt særlig tro på SV og Kristin Halvorsens AFEL – Ansvar For Egen Læring. Desto større er troen på AFEF – Ansvar For Eget Fravær/Frafall. Skolenes/skolens eget utviklingsansvar markeres bort, og overfører ansvaret for oppmøte og en opplevd relevant undervisning på den enkelte – på eleven.

Jeg har gleden av en bred kontakt med det som finnes av lærerutdannere i Norge. Det som slår meg er hvorfor ikke disse på egen hånd igangsetter forskning på nåværende regjerings mest omstridte utd reform? Er dette et tegn på en andedam hvor de pedagogiske forskningsinstituttene ikke bryr seg om det som skjer i samfunnet? Eller skyldes dette servilitet og redsel for å provosere rådende bevilgningsgivere/makthavere? Eller er det TTT – at akademia er akterutseilt og står igjen på perrongen for å studere yesterdays papers?

Eller hva? Vet sannelig ikke om fraværet av fraværsforskere er mer betenkelig, enn elever som er borte fra en skole som ikke skjønner hvordan den skal oppleves relevant.

Skryt da til disse 2 modige professorene som i Aftenposten tar bladet fra munnen, og kommer med denne kritikk av fraværsgrensens manglende forskningsforankring.


Da da Vinci var mindreverdig



Leonardo da Vinci malte Nattverden som freske/murmaleri i Santa Maria delle Grazie kirken i Milano i 1495. Tok 4 år å sluttføre, sa de på omvisningen jeg var på i går.

På den tiden var mosaikk den rådende billedkunstformen. Gode mosaikkutøvrere fulgte  tidligere slekters opparbeidede kunnskap om å finne farget naturstein, fargelegge & brenne tessaraene/flisene, velge, frakte, lime og komponere disse til et mest mulig naturtro bilde, gjerne av en muse.

Dette var ikke gjort i en håndvending nei. Det å male med nymotens maling slik Da Vinci gjorde var sett på som en kjapp, enkel og mindreverdig uttrykksform. Med andre ord en disruptic innovasjon som pga en teknisk nyvinning som oljemaling på kalket vegg gjorde både produksjon og konsumsjon av kunst mer tilgjengelig.

Ikke ulikt slik som graffiti, tegneserier og digitalt artwork idag blir gjort tilgjengelig for nye grupper mennesker.

Felles for denne type disrupsjon er den brutale forakten fra the establishment – de som kjenner sin opparbeidede status og livslange inntektsstrøm truet av denne type teknologisk invasjon.

Mon tro hva fra dagens samtidskunst og kulturuttrykk som overlever tidens tann?

Mon tro også om når digital læring vil bli sett på som likeverdig til bokbasert læring? Når den blir  kontekstuell og kvalitetssikret, er min spådom. 

Coming to a mobile phone near you.

Foran Santa Maria delle Grazie i Milano

Åge Hvitstein på EVU og dannelsesreise i Lombardia

Skolepolitikk: Make them an offer they can’t refuse


Trykk på bildet for å spille video

Er fortsatt i Bologna, var nylig på herlige Sicilia. Dette gir dessverre assosiasjoner.

Det som er fellesnevneren i Regjeringens skolepolitikk, er mistilit, påbud og tvang. Gjennomført er det iallfall. Lærere skal tvinges til å ta videreutdanning, barnehagelærere til å teste alle barn og å bytte ut lek med kompetansemål og elever skal tvinges til å møte opp på skolen uansett tilstand. Tiltakene virker inspirert av The Godfather: I’ll make you an offer you can’t refuse.

Målet med prosjektene er greie nok og ville nok kunne samle solide flertall hos de berørte parter. Hvem mener at kompetente lærere er feil? Hvem vil ikke ha tidlig beskjed om barn med språkvansker? Og hvem vil synes det er negativt at elever møter presist på skolen?

Med andre ord – dette er tiltak med gode, edle hensikter og effekter.

Så hvorfor da bruke tvang?

Her må vi foreta litt dybdedelæring, titte i arkivet, spekulere litt.

Etter sine fulle 4 år som statsråd, hadde Røe Isaksens en spinkel vareopptelling i siste Morgenbladet
Og her er Harald Eia og Nils Brennas lystige og interessante psykoanalyse av Røe Isaksen på radio:

Trykk på bildet for å spille podcast

Har lest statsrådens masteroppgave om laissez-faire kapitalisten Friedrich Hayek, de fleste portrettintervjuer og har hatt gleden av å treffe statsråden i større og mindre sammenhenger, bl a på et salongmøte med professor Andy Hargreaves.

Hadde selv forhåpninger I 2013,  ikke minst pga denne boken om frafall og utenforskap. 

Da tibake til spørsmålet: Hvorfor vil en slik belest veltalende politiker, tvinge folk til å gjøre noe de ville ha gjort frivillig?

Her er noen plausible forklaringer. Røe Isaksen;

  1. vil markere seg som en strongman-minister
  2. stoler ikke på at lærerne/elevene hører, enn si vil lære
  3. har gått tom for argumenter eller er lei av å diskutere
  4. tror ikke lærerne/elevene vet sitt eget beste
  5. er wannabe PM og vil ha jobben som utd min gjort fort som svint
  6. gjør som Churchill* ville gjort
  7. har sett for mye Ford Coppola

* Historikere mener Churchill som Stalin, var fantastisk som krigsleder, og noe mer impotent som leder før og ikke minst etter krigen

En snodig type. Har han levert, har Røe Isaksen vært en stålmann som de 2 nevnte herrer? Vel, mange gode tiltak, som dessverre skjemmes av shabbychic gjennomføring. Har flere venner som er trofaste Høyrelærere

  1. Fikk ikke gjennom tidlig testing og kompetansemål i barnehagen
  2. Vedvarende bråk og kaos mht både Fraværsgrensen og EVU (etter og videre utd lærere).
  3. Omstridt krav om 4 i matematikk for alle nye lærere – uansett om du skal undervise i KRØ, KRLE, sløyd eller i historie
  4. Uklar rolle i Westerdahl/ABNs utbetaling av  100mnok i gevinst 
  5. Fusjoner i høyere utdanning, ser bra ut på papiret, men til hvilken effekt ?
  6. Økt fokus på faglighet på de harde fagene, snakker sjelden om praktisk/estetiske fag eller lærernes relasjonskompetanse – evnen til å se enkeltelever.
  7. Svært svak forskningsforankret politikk – bruker helst SSB og samfunnsøkonomer til å dokumentere egen politikks fortreffelighet.
  8. Politikk mer drevet av ideologi enn av pragmatisme. Isaksens tankegods hentes gjerne fra Ronald Reagans bokhylle**, som f eks Ayn Rand og Friedrich Hayek hvis politiske filosofi baserer seg på tankene om spontan orden, menneskets begrensede fornuft, taus kunnskap og kulturell evolusjon
  9. Mediehåndtering og synlighet i media – definitivt en av Norges skarpeste politikere – er noe så sjelden som både presis og ledig i sin kommunikasjon. I motsetning til presidenten over dammen, glitrende og aktuell med en snert av humor på sosiale medier. Særlig god i lørdagsunderholdning og andre fraserende medieevennementer, noe mer flakkende i blikket i møte med faglig dyktig motstand.

Har han levert i forhold til forventningene? Nei.

Dårligere enn tidligere utd ministre? Tja.

** Var den første president i USA med flere hester enn bøker. Trump er den første president med flere skyskrapere enn bøker.

Konservativ skole


I år som i fjor, tilbringes ferien i Bologna, arnested for verdens eldste universitet,  grunnlagt i 1088.

Og i mellom Po-slettens mange vidunderlige matretter, undrer jeg meg hvilken voldsom kraft det er i skolen mot endring. På godt og vondt.

Det er forbilledlig at norske lærere vendte det døve øret til Quislings forsøk på å nasifisere skolen. Og bra at mange vender det døve øret til alle tullereformene ymse skolepolitikere har stelt i stand de siste 30 årene. I de siste 6 månedene er det også mange elever som har sine elevnære lærere og rektorer å takke for at de med storsinn har manipulert fraværet til å akkurat noen tiendeler under hhv 10 og 15%.

Når det er sagt, skolen følger ikke med i utviklingen, se bare her hva Alida skriver i dagens BT. 

Hun savner bl a en forankring i HVORFOR. elevene skal lære det de blir presentert for på skolen. Det med relevans er noe som stadig kommer opp. Pedagogikk professor Ivar Frønes: «Det er når mopeden stopper, eleven vil lære om forbrenningsmotoren». Eller i denne artikkelen 

Tilbake til Bologna og verdens eldste universitet. 


En ting er innholdet i skolen som ikke oppleves som relevant og nyttig for dagens ungdom. Noe annet er formen på skolen som generel sett innebærer:

  • Mye stillesitting
  • Samme læreplan for alle
  • Alle må lære det samme, samtidig
  • Samme tid for alle fra ca 8 til ca kl 15, ikke noe flexitid eller mulighet til å jobbe hjemmefra, på reise, ferie, cafe mm
  • Fokus på rangering fremfor individuell progresjon
  • Eksamen som sentral vurdering
  • Få fagpersoner som underviser, stort sett lærere som har lest, ikke jobbet med det fag de underviser i
  • Praktiske og estetiske fag nedprioritert til fordel for de «viktige» realfagene

Nei ikke mye som har endret seg de siste 929 årene. 

Her er forslag til en mer relevant og effektiv «Konsept skole»:

  1. Følg Opplæringsloven. Syndes foe mye mot § 1-1. «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» og § 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats- Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten.
  2. La elevrådene få reell innflytelse på skolene, gjør som på http://www.nyskolen.no hvor en førsteklassing sin stemme teller likt med rektors
  3. Alt tyder på at norske lærere gjør en fremragende jobb, i den absolutte verdenstoppen skal en tro de mest aktuelle rankinger. Så lytt til lærerne, de aller fleste er tett på, vet hva som gagner eleven, vil elevens beste. La de enkelt få ressurser til elever med spesielle behovLa lokale kollegier, rektorer og elevråd få lov til å eksperimentere med både pedagogikk, spesialisering, valgfag m.m.
  4. Politikere må slutte med micro-management av skolen. All forskning på hva som fungerer i arbeidslivet viser at tar man bort myndighet, forsvinner ansvar og arbeidsinnsats. Her interessante betraktninger rundt «hvit streik» fra NHH professor Jan Ubøe: Individene krysser av for alle prosedyrer, og kan pr. definisjon ikke kritiseres siden jobben er gjort.Dette fører med seg en kollektiv ansvarsfraskrivelse som er svært skadelig på sikt. Fenomenet kan spissformuleres i form av det som kalles italiensk hvit streik; alle gjør bare det som er høyst nødvendig. Ifølge Cambridge økonomen Ha-Joon Chang er effektivitetstapet ved hvit streik anslått til 30–50 prosent. 
  5. Allerede tidlig i skoleløpet, gjerne allerede fra 1.klasse, tilby valgfag og spesialisering. På barneskolen bør det være en overvekt av obligatoriske fag, mens omvendt på ungdomsskolen.
  6. Ta deler av elevbidraget på nærmere 200 000 pr elev, og betal bedrifter og organisasjoner for å tilby lærlingplasser allerede på ungdomsskolen
  7. Betal fagfolk fra bedrifter og org for å undervise på deltid i skolen. Hvorfor ikke la leger på akutten undervise i førstehjelp/selvskading, geologer fra NGI i geologi, ansatte fra Naturverforbundet i bærekraft mm?
  8. Når været er fint, forsøk å legg undervisning utendørs, selvsagt mest mulig relatert til aktuelt kompetansemål. Start alle timer med 3 min diktlesing, sang, gym eller annen mindfullness. Professor George Siemens holdt forelesning på NTNUs Www.nkul.no i fjor – elevene i hans studie hadde større læringsutbytte av 5 minutter yoga enn 45 minutter forelesning! Kjør parallelle timer, hvor elevene selv kan velge sesjon, slik de gjør på Vågen VGS
  9. Innfør flexitid hvor elever kan klokke inn kl 7 eller kl 10 om morgenen, og klokke ut kl 14 eller kl 17. All felles undervisning skjer kun i kjernetiden 10-14, som de f eks gjør på http://www.humanistskolen.no
  10. Som på Montessori, innfør individuelle læreplaner, med fokus på enkeltelevens progresjon siden sist, fremfor rangering i elevgruppen
  11. Ha regulære 1:1 samtaler mellom elev og lærer,  ukentlig.
  12. Som på bl a Www.byskolen.no, innfør  og prosjekt som sentral vurdering fremfor eksamen
  13. Dyrk entreprenørskap og integrer skolen i lokalsamfunnet, som på http://www.bergmontessoriskole.no/ hvor elevene en dag i uken lager og selger mat til det lokale aldershjemmet
  14. Innfør 2 nye formålsparagraf i skolen, skrot resten:  A Eleven skal glede seg til å gå på skolen B Eleven skal bli den beste utgaven av seg selv
  15. Husk at både bøker og datamaskiner er teknologi. Bruk de med fornuft som her på Rothaugen skole, ift kontekst,  læringsmål, elevens og lærers læringspreferanser. 
  16. Uavhengig av om skolen aktivt selv anvender IKT i undervisningen eller ei, så kan i nåværende strutsepolitikk fortsette. Det kan finnes gode grunner til å begrense bruk av IKT i skoletiden, men det finnes INGEN unnskyldning for å ikke utdanne elever til digitalt oppegående samfunnsborgere. 
  17. Unescos fremtidsforsker http://www.rielmiller.com er far til begrepet «the Learning intensive society». En av pillarene hans er at skolen også må dyrke aktivt medborgerskap fordi det meste av læringen kan skje utenfor skoletiden, utenfor skolebygningene. Eksempler kan være deltagelse i idrett, politikk, lokalt samfunnsliv, på sommerleir på Speidern, i http://www.UWC.no o.l. frivillige organisasjoner hvor de gjør dugnader på aldershjem, i naturen, på asylmottak mm
  18. Ikke innfør tiltak og reformer i skolen som ikke funker i arbeidslivet. Funker det dårlig for voksne, funker det dårlig for barn
  19. Funker det i arbeidslivet så er det en stor sjanse for at det også fungerer i skolen. Så lenge det aldri tres nedover ørene på arbeidstakerne (elever og lærere). Stikkord:  IA-avtalen, overtidsbestemmelser mht lekser og lange dager, jobbfrukt og vannkjølere, kollegatilkollega opplæring, tillit som default styringssystem mm
  20. Se på elever som arbeidstakere, på skoler som arbeidsplasser. Noen passer inn her, andre der. La elever få prøve forskjellige skoler/lærere. Og innrøm som det er mht arbeidsplasser, det finnes gode, veldrevne skoler – og noen få skikkelig elendige.
  21. Aldersblandede klasser som på Montessoriskoler. Det er store forskjeller på barn når det gjelder den fysiske, intellektuelle og sosiale utvikling, også innenfor samme aldersgruppe. Derfor har både montessoribarnehagen og montessoriskolen aldersblandede grupper. Da blir det lettere for alle å finne noen på samme modningsnivå som en selv. De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe.
  22. Hvorfor ikke ha tegnspråk, blindeskrift og samisk som sidemålsvalg i tillegg til nynorsk og bokmål?
  23. Vi hat tidenes mest stressede ungdom iht Ungdata, HiOA og professor Ole Diseth UiO. Samtidig sier blårussen i Davos, WEF, at det kan være vittigere å lære barn å drømme enn rent faglige kompetanser. Skolen er for ungdom en kamparena, et sted å vise seg frem, å presterte, dokumentere sin verdi. I tillegg kommer et økt press fra samfunnet ellers som oppmuntrer til å bære bestinshow. En bør vurdere om Pisa undersøkelser, nasjonale prøver og karakteterer både står i veien for læring samtidig som dette bærer bensin til bålet – øker stresset på en allerede jaget ungdomstid. Det å innføre faget stressmestring i skolen har liten eller muligens negativ effekt på denne utviklingen.

Fraværsgrense, tidenes mest stressede ungdom og en rigid detaljert målstyring er alle indikatorer på et noe utdatert skolekonsept. Hadde skolen vært mer orientert mot opplevd relevans, så ville man jo ikke ha behov for tvang og kontroll lenger. Da ville man heller måtte bruke ressurser på å ordne køen slik at alle kom inn etter tur. 

For: hvorfor bruke pisk eller gulrot, når  folk går frivillig dit de bør gå?

Basta.

Bra låt er om tematikken her…