Høyres fasadeskole?


Er Høyre mer opptatt av en skole som ser bra ut, enn en skole som er bra?

Det var dette blogginnlegget fra rektor Camilla Hagevold som fikk meg til å fundere på dette.

Så dukker denne kronikken opp i bakspeilet, fra Norges mor Pisa – fhv utd minister og Høyres sannhetskommisjon, Kristin Clemet.

Her slås det fast at Oslo var Europamester på skole, muligens også best i verden. Sterke påstander, gledelig om det var tilfelle, men som sedvanlig fra den kanten, uten forankring i evidens eller forskning. Men desto mer solid forankret i kommunevalget 2015, rimeligvis.

Godt nå å se at nåværende utdanningsbyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, ikke ønsker å anvende elevresultater som et tegn på egen og eget partis fortreffelighet. Et viktig steg på vegen mot en mindre ideologisert og mer profesjonsstyrt skolepolitikk. Mer av dette, takk.

Ellers artig at det har vært tyst fra Clemet om Osloskolens fortreffelighet, etter byrådsskiftet i 2015.

Mon tro hvorfor?

Skolen som bibliotek


Hadde gleden av å lese Jan Kristoffer Dales «Arbeidsnever» i sommer. Nydelig liten novellesamling om alle oss som ikke passer inn, og som gjerne heller aldri kommer inn i samfunnet.

«Eg likte meg ikkje på skolen, men eg likte meg på skolebiblioteket» sier forfatteren.

Har tenkt litt på dette utsagnet, og fundert om det kan være representativt for den 1/3 del som ikke gjennomfører videregående.

Samtidig kan løsningen til en bedre skole for denne gruppen elever også ligge her.

Mer frivillighet. Flere valgfag. La læringen styres av elevens progresjon. Skap læringslyst og nysgjerrighet, fremfor læringstrykk og tvang. Pull, fremfor push. Skap læringsbehov gjennom opplevelser og erfaringsutveksling.

Spennende tanke dette.

Utdrag fra Arbeidsnever

En enda bedre #Osloskole


Har fulgt tett med på utviklingen i Osloskolen de siste 10 årene. Nå er det endelig en positiv utvikling på gang.

Med mer fokus på dialog, tillit, kontinuerlig forbedring og samarbeide.

Med mindre fokus på konkurranse, politisk micromanagement og de 3637 læringsmål.

Dette er såååå gledelig – ikke minst fordi nesten all forskning fra kunnskapsorganisasjoner viser at tillit gir mer fornøyde ansatte og elever, ja gir simpelthen bedre resultater med mindre ressursforbruk enn det motsatte; NPM og detaljert målstyring.

Norsk utdanningsforskning – en andedam?


Den norske regjeringen har innført en nasjonal fraværsgrense med store konsekvenser for elevers, familiers og læreres hverdag. 

Enkelt fortalt så mister elever vurderingen og i verste fall vitnemålet dersom udokumentert fravær er mer enn 10% i et fag. På 56t fag kan fravær av mer enn 3 dager gi IV – «Ikke Vurdering».

Ingen, ikke en gang de sterkeste forkjemperne, har hevdet at #fraværsgrense med IV er forskningsforankret. Så her innføres en nasjonal utdanningsreform uten at det er forsket på konsekvensene mht den tiltenkte effekt: økt læring og redusert frafall. 

Noen priser det økte oppmøtet. Og at respekten for skolen og læreren endelig er gjenreist.

Andre er mer bekymret for økt stress for en allerede historisk stresset ungdom, 4-dobling av legebesøk iht http://www.fhi.no, mangedobling av smertestillende/selvmedisinering, økt skolebyråkrati, tap av tillit mellom skole/hjem, økt risiko for sårbare grupper uten medisinsk diagnose, flere syke/smittsomme/umotiverte elever i klasserommet, økt diagnosejakt for å få frikort for fravær m.m. 

De blåblå har jo aldri hatt særlig tro på SV og Kristin Halvorsens AFEL – Ansvar For Egen Læring. Desto større er troen på AFEF – Ansvar For Eget Fravær/Frafall. Skolenes/skolens eget utviklingsansvar markeres bort, og overfører ansvaret for oppmøte og en opplevd relevant undervisning på den enkelte – på eleven.

Jeg har gleden av en bred kontakt med det som finnes av lærerutdannere i Norge. Det som slår meg er hvorfor ikke disse på egen hånd igangsetter forskning på nåværende regjerings mest omstridte utd reform? Er dette et tegn på en andedam hvor de pedagogiske forskningsinstituttene ikke bryr seg om det som skjer i samfunnet? Eller skyldes dette servilitet og redsel for å provosere rådende bevilgningsgivere/makthavere? Eller er det TTT – at akademia er akterutseilt og står igjen på perrongen for å studere yesterdays papers?

Eller hva? Vet sannelig ikke om fraværet av fraværsforskere er mer betenkelig, enn elever som er borte fra en skole som ikke skjønner hvordan den skal oppleves relevant.

Skryt da til disse 2 modige professorene som i Aftenposten tar bladet fra munnen, og kommer med denne kritikk av fraværsgrensens manglende forskningsforankring.