Konservativ skole


I år som i fjor, tilbringes ferien i Bologna, arnested for verdens eldste universitet,  grunnlagt i 1088.

Og i mellom Po-slettens mange vidunderlige matretter, undrer jeg meg hvilken voldsom kraft det er i skolen mot endring. På godt og vondt.

Det er forbilledlig at norske lærere vendte det døve øret til Quislings forsøk på å nasifisere skolen. Og bra at mange vender det døve øret til alle tullereformene ymse skolepolitikere har stelt i stand de siste 30 årene. I de siste 6 månedene er det også mange elever som har sine elevnære lærere og rektorer å takke for at de med storsinn har manipulert fraværet til å akkurat noen tiendeler under hhv 10 og 15%.

Når det er sagt, skolen følger ikke med i utviklingen, se bare her hva Alida skriver i dagens BT. 

Hun savner bl a en forankring i HVORFOR. elevene skal lære det de blir presentert for på skolen. Det med relevans er noe som stadig kommer opp. Pedagogikk professor Ivar Frønes: «Det er når mopeden stopper, eleven vil lære om forbrenningsmotoren». Eller i denne artikkelen 

Tilbake til Bologna og verdens eldste universitet. 


En ting er innholdet i skolen som ikke oppleves som relevant og nyttig for dagens ungdom. Noe annet er formen på skolen som generel sett innebærer:

  • Mye stillesitting
  • Samme læreplan for alle
  • Alle må lære det samme, samtidig
  • Samme tid for alle fra ca 8 til ca kl 15, ikke noe flexitid eller mulighet til å jobbe hjemmefra, på reise, ferie, cafe mm
  • Fokus på rangering fremfor individuell progresjon
  • Eksamen som sentral vurdering
  • Få fagpersoner som underviser, stort sett lærere som har lest, ikke jobbet med det fag de underviser i
  • Praktiske og estetiske fag nedprioritert til fordel for de «viktige» realfagene

Nei ikke mye som har endret seg de siste 929 årene. 

Her er forslag til en mer relevant og effektiv «Konsept skole»:

  1. Følg Opplæringsloven. Syndes foe mye mot § 1-1. «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» og § 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats- Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten.
  2. La elevrådene få reell innflytelse på skolene, gjør som på http://www.nyskolen.no hvor en førsteklassing sin stemme teller likt med rektors
  3. Alt tyder på at norske lærere gjør en fremragende jobb, i den absolutte verdenstoppen skal en tro de mest aktuelle rankinger. Så lytt til lærerne, de aller fleste er tett på, vet hva som gagner eleven, vil elevens beste. La de enkelt få ressurser til elever med spesielle behovLa lokale kollegier, rektorer og elevråd få lov til å eksperimentere med både pedagogikk, spesialisering, valgfag m.m.
  4. Politikere må slutte med micro-management av skolen. All forskning på hva som fungerer i arbeidslivet viser at tar man bort myndighet, forsvinner ansvar og arbeidsinnsats. Her interessante betraktninger rundt «hvit streik» fra NHH professor Jan Ubøe: Individene krysser av for alle prosedyrer, og kan pr. definisjon ikke kritiseres siden jobben er gjort.Dette fører med seg en kollektiv ansvarsfraskrivelse som er svært skadelig på sikt. Fenomenet kan spissformuleres i form av det som kalles italiensk hvit streik; alle gjør bare det som er høyst nødvendig. Ifølge Cambridge økonomen Ha-Joon Chang er effektivitetstapet ved hvit streik anslått til 30–50 prosent. 
  5. Allerede tidlig i skoleløpet, gjerne allerede fra 1.klasse, tilby valgfag og spesialisering. På barneskolen bør det være en overvekt av obligatoriske fag, mens omvendt på ungdomsskolen.
  6. Ta deler av elevbidraget på nærmere 200 000 pr elev, og betal bedrifter og organisasjoner for å tilby lærlingplasser allerede på ungdomsskolen
  7. Betal fagfolk fra bedrifter og org for å undervise på deltid i skolen. Hvorfor ikke la leger på akutten undervise i førstehjelp/selvskading, geologer fra NGI i geologi, ansatte fra Naturverforbundet i bærekraft mm?
  8. Når været er fint, forsøk å legg undervisning utendørs, selvsagt mest mulig relatert til aktuelt kompetansemål. Start alle timer med 3 min diktlesing, sang, gym eller annen mindfullness. Professor George Siemens holdt forelesning på NTNUs Www.nkul.no i fjor – elevene i hans studie hadde større læringsutbytte av 5 minutter yoga enn 45 minutter forelesning! Kjør parallelle timer, hvor elevene selv kan velge sesjon, slik de gjør på Vågen VGS
  9. Innfør flexitid hvor elever kan klokke inn kl 7 eller kl 10 om morgenen, og klokke ut kl 14 eller kl 17. All felles undervisning skjer kun i kjernetiden 10-14, som de f eks gjør på http://www.humanistskolen.no
  10. Som på Montessori, innfør individuelle læreplaner, med fokus på enkeltelevens progresjon siden sist, fremfor rangering i elevgruppen
  11. Ha regulære 1:1 samtaler mellom elev og lærer,  ukentlig.
  12. Som på bl a Www.byskolen.no, innfør  og prosjekt som sentral vurdering fremfor eksamen
  13. Dyrk entreprenørskap og integrer skolen i lokalsamfunnet, som på http://www.bergmontessoriskole.no/ hvor elevene en dag i uken lager og selger mat til det lokale aldershjemmet
  14. Innfør 2 nye formålsparagraf i skolen, skrot resten:  A Eleven skal glede seg til å gå på skolen B Eleven skal bli den beste utgaven av seg selv
  15. Husk at både bøker og datamaskiner er teknologi. Bruk de med fornuft som her på Rothaugen skole, ift kontekst,  læringsmål, elevens og lærers læringspreferanser. 
  16. Uavhengig av om skolen aktivt selv anvender IKT i undervisningen eller ei, så kan i nåværende strutsepolitikk fortsette. Det kan finnes gode grunner til å begrense bruk av IKT i skoletiden, men det finnes INGEN unnskyldning for å ikke utdanne elever til digitalt oppegående samfunnsborgere. 
  17. Unescos fremtidsforsker http://www.rielmiller.com er far til begrepet «the Learning intensive society». En av pillarene hans er at skolen også må dyrke aktivt medborgerskap fordi det meste av læringen kan skje utenfor skoletiden, utenfor skolebygningene. Eksempler kan være deltagelse i idrett, politikk, lokalt samfunnsliv, på sommerleir på Speidern, i http://www.UWC.no o.l. frivillige organisasjoner hvor de gjør dugnader på aldershjem, i naturen, på asylmottak mm
  18. Ikke innfør tiltak og reformer i skolen som ikke funker i arbeidslivet. Funker det dårlig for voksne, funker det dårlig for barn
  19. Funker det i arbeidslivet så er det en stor sjanse for at det også fungerer i skolen. Så lenge det aldri tres nedover ørene på arbeidstakerne (elever og lærere). Stikkord:  IA-avtalen, overtidsbestemmelser mht lekser og lange dager, jobbfrukt og vannkjølere, kollegatilkollega opplæring, tillit som default styringssystem mm
  20. Se på elever som arbeidstakere, på skoler som arbeidsplasser. Noen passer inn her, andre der. La elever få prøve forskjellige skoler/lærere. Og innrøm som det er mht arbeidsplasser, det finnes gode, veldrevne skoler – og noen få skikkelig elendige.
  21. Aldersblandede klasser som på Montessoriskoler. Det er store forskjeller på barn når det gjelder den fysiske, intellektuelle og sosiale utvikling, også innenfor samme aldersgruppe. Derfor har både montessoribarnehagen og montessoriskolen aldersblandede grupper. Da blir det lettere for alle å finne noen på samme modningsnivå som en selv. De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe.
  22. Hvorfor ikke ha tegnspråk, blindeskrift og samisk som sidemålsvalg i tillegg til nynorsk og bokmål?
  23. Vi hat tidenes mest stressede ungdom iht Ungdata, HiOA og professor Ole Diseth UiO. Samtidig sier blårussen i Davos, WEF, at det kan være vittigere å lære barn å drømme enn rent faglige kompetanser. Skolen er for ungdom en kamparena, et sted å vise seg frem, å presterte, dokumentere sin verdi. I tillegg kommer et økt press fra samfunnet ellers som oppmuntrer til å bære bestinshow. En bør vurdere om Pisa undersøkelser, nasjonale prøver og karakteterer både står i veien for læring samtidig som dette bærer bensin til bålet – øker stresset på en allerede jaget ungdomstid. Det å innføre faget stressmestring i skolen har liten eller muligens negativ effekt på denne utviklingen.

Fraværsgrense, tidenes mest stressede ungdom og en rigid detaljert målstyring er alle indikatorer på et noe utdatert skolekonsept. Hadde skolen vært mer orientert mot opplevd relevans, så ville man jo ikke ha behov for tvang og kontroll lenger. Da ville man heller måtte bruke ressurser på å ordne køen slik at alle kom inn etter tur. 

For: hvorfor bruke pisk eller gulrot, når  folk går frivillig dit de bør gå?

Basta.

Bra låt er om tematikken her…

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

    Twitter picture

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

    Google+ photo

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

    Kobler til %s