Er norsk skole klar for VUCA?


Vær beredt.

Noen av de siste års handlekraftige moteord hos øvrigheten har bl a vært bærekraftig, robust, innovativ, rivende utvikling, banebrytende mm. «Bruk aldri et fremmed uttrykk, et vitenskapelig ord eller et moteord hvis du vet om et tilsvarende dagligdags ord» anbefalte George Orwell.

Men er nok bare å venne deg til det, VUCA kan fort bli det nye begrepet «alle» kommer til å anvende for å sexe opp sin fremstilling:

VUCA er et samlebegrep for:

  • Volatil/Variende
  • Usikker/Ustø
  • Komleks/Avansert 
  • Ambivalent/Tvetydig 

Typiske utfordringer i en VUCA-verden er å forutsi hva som kommer til å skje, forstå kausalitet og treffe tiltak som motvirker negative effekter – utnytter fordeler. Eksemplet på VUCA-hendelser kan være valgene av Trump og Macron, Brexit, smarttelefonens invasjon av læring (positivt) og destruksjonen av menneskelig nærvær (negativt), Leicesters engelske ligamesterskap 2015/2016, 9-11, jihad-inspirerte selvmordsaksjoner i Europa, osv.

Begrepet kommer opprinnelig fra det amerikanske forsvaret og den strategiske tankevirksomhet som der bedrives. Særlig USAs erfaringer i Irak og Afganistan mot asynkron lettbent krigføring, har aktualisert denne type tankegang. 

VUCA er nå et sentralt tema i de store multinasjonale selskapene og organisasjonene, ikke minst mht hvilke type ledere man nå søker:

Mange vil hevde klasseledelse er som ledelse av en bedrift eller organisasjon. I en nordisk egalitær kontekst kreves en annen form for lederstil enn i andre mer toppstyrt samfunn. For den som har tid, kan hente inspirasjon fra Itay Talgams fantastiske video om hvor forskjellig de store dirigentene leder sine orkestre.

Så hva kan VUCA bety for skole, for akademia generelt, forskning, kunnskaps og kompetansebygging spesielt? UNESCOs Riel Miller sier mye fornuftig om det her, bl a at det burde være selvsagt at all utdanning allerede burde være beredt for en VUCA-verden.

The question for policy makers is: how can we still be productive and create public value in the face of uncertainty/complexity? First, this would mean accepting that they are operating in a new world – that of complexity – and there is no way to change it. Second, that different tools and capacities are needed to frame problems in new ways, “using the future” to surface alternative outcomes. Hence, policy makers need to start visioning new outcomes, not linearly extrapolating current trends, and learn how to “not plan,” but act towards preferred futures, analyse systems in the light of desired purposes. In the face of uncertainty, we cannot wait for all the evidence to come in, but we should be resilient and flexible enough to continuously make changes, adapt when feedback from implementation comes in. It seems like nothing particularly new, but in traditional policy making hierarchies it is a totally novel way of approaching problems. Er nerd to question the way we work and start to transform ourselves to fit in the change model: from relying on clear organisations to self-organising, and from avoiding errors to learning from errors. As such, there was an overall consensus on the panel that process is becoming a product, the centre of policy making.

In a perpetual VUCA world this means the emergence of Mens et Manus – learn by doing. As Sir John Elvidge argued, “Creating networks of learning is more effective than appropriating the learning and trying to standardize it.” With this line of debate, a consensus suspicion emerged around “scaling up” as the ultimate goal of public sector innovation; the public sector is set up to deliver uniformity as uniformity is a product of control. Innovation should not become just a new way of control but open up the possibility to adapt what works in one place to other places. In this respect, scale should be thought of more instrumentally: we can think about scaling up, out or down; we can spread and adapt locally via design processes. Experimentation should not be a priori a gateway to standardization. This implies embracing emergence and diversity on the ground. This suggests open funnel, open-ended processes to understand public challenges and opens the door to look beyond silos. But it also implies that somebody has to frame what is important and what is a problem in the first place. Public sector is for the people, so, part of the systems work is introducing empathy with citizens back into the system – “wisdom of kindness” as Jean-Jacques Rousseau would put it.

Hvilke ferdigheter kreves for å lede i en evigskiftende verden? Hvor rustet er dine nåværende ledere for en VUCA-verden? Hvordan utvikles disse ferdighetene?

​— For første gang i historien har vi en situasjon hvor mange av de egenskaper vi forbinder med toppledere ikke lenger vil være relevante, sier Vicki Culpin. «Verden har lenge vært i endring, men inntil for nylig var det mulig å forutse hva som lå foran oss. Slik er det ikke lenger. Vi står foran en verden hvor alt er uforutsigbarhet. Det er store svingninger knyttet til en hel serie av ulike faktorer, som klima, migrasjon, demografi, arbeidets endrede natur, 24/7-økonomien. Grunnleggende snakker vi om egenskapen til å være komfortabel med ambiguitet og kompleksitet. Og merk, kompleks er ikke det samme som komplisert. I en kompleks verden finnes ingen oppskrifter. Andre sentrale egenskaper er evnen til å samle andre rundt en delt visjon; agilitet; selvinnsikt og autentisitet; ledelse gjennom samarbeid og innflytelse; resiliens; og sist, men ikke minst: evnen til å ta beslutninger basert på ufullstendig eller motstridende kunnskap»

Med min egen foregående bloggpost friskt i minne, tror jeg den norske skolen er bedre beredt enn de fleste andre skoler å danne gagns mennesker for en VUCA-verden. Det å takle usikkerhet, jobbe sammen med ulike mennesker, kommunisere på tvers av ulike grupper, tvile seg frem til beslutninger fremfor å vente på beskjed fra øverste hold – jo det tror jeg nordmenn kan bli bra på. Og ikke minst den store autonomi vi har hos lærere og skoler, gjør at man kan utvikle et mangfold av komplekse konpetanser som fremtiden vil tørste etter.

Men. Det er et men. Etter Pisa-sjokket i 2001 har det sneket seg inn en kultur hvor det kun er kunnskap som kan måles, som er verdt noe i norsk skole. Eller snudd på hodet og muligens mer presist: dersom vi har en måling på noe, så velger vi den kunnskapen som spesielt viktig. Ingen er uenig i at faglærere må kunne sitt fag. Ingen er heller uenig i at realfag også er viktige fag. «Men, kan du si meg hvorfor regning er viktigere enn tegning i skolen?» spurte jeg Erna Solberg om i september 2012. «Ja det er klart det er!» var svaret jeg fikk. I en VUCA-verden vil det bli etterspurt et mangfold av ulike kompetanser og ferdigheter – godt beskrevet i Ludvigsen utvalgets NOU om Fremtidens Skole. Dette betyr ikke mindre fagkompetanse i skolen, men mer! Elever må tidlig i utdanningsløpet kunne velge seg fag som de ønsker å spesialisere seg på.      Hvorfor tilbys ikke valgfag, yrkesretning og spesialisering allerede fra 1.klasse? Dette kan jo organiseres inkludert i eller i tillegg til ordinær undervisning, på kveldstid, av eksterne fagfolk, på nett som lydbok, video, live 1:1 eller som MOOC. Det er en digresjon at Irland som har lavest frafall i hele OECD, kun har 3 obligatoriske fag og resten valgfag allerede i grunnskolen.

Dersom etterspørselssiden i skolen blir mer uforutsigbar og mangfoldig, så sliter tilbudssiden i dagens skolemodell, hvor elever stort sett lærer det samme, samtidig. 
I en VUCA-verden er det nok ikke selvsagt at regning er viktigere enn tegning, eller vice versa. Det vi vet er at det er mye vi ikke vet. Og at mye av det vi idag ikke vet, blir viktig å vite.

Med VUCA skal landet bygges.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s