PSU: Pedagogisk Sivil Ulydighet


Heldigvis ikke mange krigshelter i Norge. Sier jo sitt når motstandsfolkene under WW2 gikk under tilnavnet «Gutta på skauen».

Norsk historie er lite preget av kriger og voldelige opprør. Om dette skyldes alminnelig tafatthet eller humanisme skal ikke jegher spekulere i. Trenger ikke gå lenger enn til våre to naboland Sverige og Danmark, for å se en helt annen krigshistorie, preget av enorme landerobringer, brutal imperialisme og kolonier, med middelalderen største europeiske hærer og krigerknuger.

Etter vikingtiden roet det meste seg ned her i Noreg. Vi satt musestille 500 år under Danmark, uten at vi greide eller ville rive oss løs. Så nesten ytterligere 100 år under Sverige, inntil selvstendigheten kom rekende i 1905 – som i 1814, hovedsaklig pga autogene årsaker. Vi var såkalte nøytrale under WW1 og noe lignende under WW2 hvor regjeringskontorer, slott, fort og bunkerser tømtes fortere enn Frognerbadet ved et plutselig tordenvær. Christian Frederik kom visst også med følgende hjertesukk da han overleverte Norge til Karl Johan i 1814; «Ta nå dette landet. Det lar seg ikke regjere. Vi har forsøkt i 500 år. Består kun av nessekonger».

Norsk egenrådighet bekreftes også av professor Viviane Robinson i en samtale jeg hadde med henne i 2015: «Norske lærere er verdens mest autonome».

Det som kjennetegner norsk historie er stilltiende sivil ulydighet. Dette viste seg bl a at norske lærere under WW2 nektet å følge lover vedtatt av nazistene. Det var lite opprør, armer og bein – men kalkulert ignoranse viste seg å fungere helt utmerket. For eksempel ville okkupasjonsmakten nazifisere skolen, men måtte delvis gi opp på grunn av utstrakt motstand blant lærerne. Tidlig i okkupasjonen ble lærere og andre offentlig ansatte i Oslo avkrevd en erklæring om lojalitet, men kun 300 av 10 000 skrev under. Og det var jo umulig å avskjedige alle disse ansatte.

En av de viktigste skolebøkene som ble skrevet i forrige desenniet var Hvis Skolen Ikke Fantes av professor Nils Christie. Professoren var ledende i flere sivile ulydhetsaksjoner, både ved vannkraftutbyggingene Mardøla og senere i Alta.

Internasjonale kommer man ikke utenom Gandhi og Mandela, som begge ved sivil ulydighet, endret verden.

Så når Skolenes Landsforbund ved sin valgte leder Anne Finborud sier de ikke oppfordrer til, men forstår lærere og rektorer som ser litt romslig på elevers fravær, så kan de trøste seg med at de følger en lang norsk tradisjon om å «tenke selv» i Norges langstrakte land. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s