London falling


image
Should I stay or should I go?

For eller mot Brexit, britenes valg om å gå ut av EU, viser at det som teller, ikke lett lar seg måle.

EUs fantastiske bidrag de siste 61 årene har vært Europas fredeligste periode på 2000 år. Dette kan aldri underkjennes. Men har dette vært en Versaillesfred 2.0 – en fred basert på overfladisk convenience og handel, fremfor ved djerve politiske valg å endre på det underliggende reisverk?

Børskrakk. Jobbnedleggelser. Økte skatter for hver innbygger. Kronglete prosedyre mht exit. Alt massivt orkestrert av politikere, forskere, organisasjoner, bedriftsledere og andre samfunnstopper.
image

Tross propagandaen valgte britene exodus. Motstanderne valgte å forklare dette i fremmedfrykt ispedd dobbeltmoral.
image
Tilhengerne berettiget valget i et topptungt, lite folkelig og udemokratisk EU.

Uansett er valgutfallet berettiget i noe annet enn egen lommebok eller det som kan telles & måles.

Slik er det som oftest i skolen også. PISA, nasjonale prøver og «karakterløft» gir bare et lite bilde av hva som er viktig i skolen. Aller viktigst er å bygge betingelser for «la bonne vie». Her behøves mye mer enn elever som er gode i matematikk. Ludvigsenutvalget kaller dette sosioemosjonelle ferdigheter – som å spille hverandre gode, medbestemmelse, kreativitet m.m.

Vi måler mye som ikke teller. Mye som teller måles ikke.

Time2change?

Rule Britannia!
image

Denne uken har vi opplevd;
1. Trump som presidentkandidat
2. Island til 8-delsfinale
3. BrExit
4. Listhaug mest pop statsråd

En sinnsyk kupong. Ikke engang Snåsamannen så dette komme.

IA-avtale mot fravær


Kunne vi la oss inspirere av IA-samarbeidet i arbeidslivet, med fokus på å bedre læringsmiljøet, styrke skolenærværet, forebygge og redusere fravær og hindre utstøting og frafall fra skolen?
image
Har alltid undret meg over behovet for særordninger i skolen. Tenker bl a på:

1. behovet for ukentlig skriftlige tester og vurdering. Noen bedrifter forsøkte seg med kontinuerlige testing og vurdering for noen år tilbake. Men med negativ effekt på topp- og bunnlinje er det idag ingen ledende kunnskapsbedrifter som anvender dette.

2. I skolen kan fortsatt en lærer messe om teori uten forankring i elevenes behov, verdier, interesser og preferanser. Opplæringen i arbeidslivet er oftest rettet mot den enkelte eller tilpasset ansatte med like arbeidsoppgaver.

3. diskusjoner om tilstedeværelse av både elever og lærere. Bortsett fra i varehandel og service er det få jobber i dag som fordrer enn si krever tilstedeværelse.

4. Ymse forbud mot mobiltelefoner og andre digitale verktøy.

5. Ymse forbud mot caps, burka, skjørtelengde og andre personlige klesvalg. Fjern tematikk i de fleste kunnskapsbedrifter, bortsett fra i utadvendte stillinger selvsagt.

5. Krav om daglig overtid, i skolen ifa lekser. Ulovlig praksis i arbeidslivet, et tegn på dårlig organisering og gjennomføring av arbeidsdagen.

6. Alle skal lære det samme til samme tid med samme leveringsmåte. I arbeidslivet tar du ofte kurs når situasjonen krever det, eller når du og din foresatte synes timingen er rett.

Listen her kunne blitt lang.

Håper nå Statsråd Røe Isaksen og de andre vettuge politikerne ser hva som fungerer fint ellers i samfunnet, fremfor nok en gang finne på snedige særordninger for livet i skolen.

22 unntak fra Regjeringens forslag til fraværsgrense


Oppsummering av innstilling fra Utdanningskomiteen vedr fraværsgrensen 7. juni 2016.

Innstillingen er videre et eksempel på at den norske parlamentarisme og demokrati ikke fungerer. Få av de 22 vedtakene i innstillingen er reflektert i reglementet til fraværsgrensen kommunisert 19.august 2016.

Er det slik er demokrati skal fungere?

«Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås om å oppheve fraværsgrensen på ti prosent i videregående opplæring.»Dokument 8:86 S (2015–2016)

Flertallet:

  1. viser til at det både i høringsrunden og på den åpne høringen på Stortinget 26. mai 2016 var flere sentrale aktører i skolesektoren som gikk imot innføringen av en fraværsgrense. Både KS, Skolenes Landsforbund, Forandringsfabrikken, Voksne for barn og Elevorganisasjonen er kritisk til å innføre fraværsgrense. Utdanningsforbundet er blant flere instanser som mener forslaget er for rigid slik regjeringen har utformet det.
  2. mener det har kommet flere legitime innvendinger mot en statisk fraværsgrense.
  3. mener det er reell usikkerhet om hvordan regjeringens forslag til fraværsgrense vil slå ut i praksis, både for fag med få timer hvert år, for yrkesfag som har mange fag med lavt timetall, og med hensyn til motivasjonen til å fullføre undervisning når prosentgrensen er overskredet, elever som trenger tilrettelagt skolegang, samt på hvilken måte regelverket vil følges opp ved den enkelte skole.
  4. vil peke på at det er viktig å ta høyde for at det kan være svært ulike og sammensatte årsaker til at enkelte elever er borte fra undervisningen i perioder eller over tid. Manglende motivasjon, sosiale utfordringer, mobbing, problemer hjemme, psykiske problemer og utfordringer med å takle overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring kan være noen bakenforliggende årsaker til fravær.
  5. mener det er viktig at fraværsreglementet utformes på en måte som ikke øker risikoen for at elever med slike utfordringer får økt fravær eller dropper ut av skolen.
  6. vil peke på at hjelpeapparatet som forutsettes å dokumentere fravær for denne gruppen, fortsatt ikke er tilstrekkelig tilgjengelig. Fastleger og PP-tjeneste henviser til spesialisthelsetjenesten for å stille diagnoser, og både her og i BUP er det ventelister. Sannsynligheten er høy for at fraværet har vokst seg stort før diagnose kan stilles.
  7. mener at skolen og skoleledelsen er de som kjenner elevens situasjon best, og at disse er helt avgjørende for tilpassing og tilbakeføring.
  8. viser i den sammenheng til uttalelsen til Blå Kors som mener at den nye grensen på 10 pst. er laget for å motivere «normaleleven», og at man har glemt de mange elevene som har spesielle utfordringer. Eksempler på dette kan være elever som har «rett til» en diagnose, men på grunn av dårlig oppfølging i grunnskolen ikke har fått det. Dette kan være skolevegrere eller elever med sosial angst som før de får stilt en diagnose, får varsel om at de vil miste rett til vurdering. Skolen kan klare å løfte elever som ligger i randsonen mot rusavhengighet, til en rusfri fremtid. Disse elevene har ofte perioder med fravær, men lykkes ved hjelp av godt miljøarbeid og miljøskifte. Når disse mister rett til å få vurdering, vil veien mot andre dårlige valg være nærliggende.
  9. merker seg at det i høringen var uenighet mellom høringsinstansene om hvorvidt skolene faktisk har rom til å utøve skjønn i praktiseringen av fraværsgrensen, og vil bemerke at klargjøringen av flere og klart definerte unntak taler mot at intensjonen er å gi nevneverdig mulighet til skjønnsutøvelse i enkelttilfeller. Regjeringen valgte heller ikke å gå inn for alternativ 2 i høringen, der rektor ble gitt noe mulighet for skjønn.
  10. mener innsatsen for å redusere fraværet i videregående opplæring først og fremst må bestå i forebyggende tiltak. Tiltak mot mobbing, arbeid med å skape gode og trygge læringsmiljøer, tettere oppfølging av elever med høyt fravær og en vesentlig styrking av skolehelsetjenesten kan være viktige bidrag i dette arbeidet. Forslaget om å innføre en plikt for skoleeier til å ha et system for oppfølging av fravær, som Kunnskapsdepartementet vil be UDIR om å vurdere, bør vurderes uavhengig av den innførte fraværsgrensen.
  11. mener at man gjennom både fraværsregelverk og andre tiltak må sørge for å forhindre fravær lenge før det når 10 eller 15 pst.
  12. ber på bakgrunn av dette regjeringen intensivere innsatsen mot fravær og sørge for sterkere oppfølging av elever i videregående opplæring, herunder en plikt for skolene til oppfølging av elever.
  13. er bekymret for den manglende forankringen et nytt regelverk har hos de som eier og driver videregående skole. Flertallet viser til at KS i sin høringsuttalelse til komiteen skriver at: «slik forslaget til forskrift nå foreligger, med beskrevet dokumentasjonskrav, er vi enda mer overbevist om at dette vil føre til mer unødvendig tidsbruk. Spesielt problematisk tror vi kravet blir for ungdom med psykiske helseproblemer, som er av en helt annen karakter enn somatiske lidelser. KS har, på samme måten som sittende regjering, vært opptatt av å bekjempe tidstyver i skolen. I og med at vår vurdering er at dette tiltaket ikke vil bidra til å øke hverken kvaliteten eller gjennomføringen i videregående skole, mener vi at forslaget øker omfanget av unødvendig tid lærere og skoleledere må bruke på administrative oppgaver». KS skriver videre: «Om fraværsgrensen innføres må det åpnes opp for mer lokalt skjønn og hensyn til elever med helseproblemer. Dokumentasjonskravet er spesielt utfordrende for denne gruppen og kan bli en lite kjærkommen tilleggsbelastning.»
  14. viser også til bekymringene rundt dokumentasjonskravene fra blant andre Elevorganisasjonen og Landsgruppen av helsesøstre.
  15. viser til at Utdanningsdirektoratet i omtalen av regelverket skriver at «Fravær av helsegrunner må i utgangspunktet dokumenteres med legeerklæring eller med dokumentasjon fra annen sakkyndig, som for eksempel helsesøster, fysioterapeut, tannlege eller psykolog (herunder BUP).
  16. viser til brev til Utdanningsdirektoratet fra Landsgruppen av helsesøstre, Norsk sykepleierforbund, hvor de påpeker at de ikke har vært tatt med på råd om dette, og leder Kristin Waldum-Grevbo for Landsgruppen av helsesøstre som uttaler at det er uheldig å ikke involvere en yrkesgruppe som er tiltenkt en rolle når det innføres nye fraværsregler.
  17. mener regjeringens vedtak om en 10% grense for udokumentert fravær er for rigid, gir lite fleksibilitet til skolene, og mangler klare reaksjoner på ugyldig fravær opp til prosentgrensen. En grense som innebærer at ugyldig fravær like over grensen alltid gir stryk, vil innebære at en elev som har hatt høyt fravær tidlig i skoleåret ikke ha noen mulighet til å bestå, uansett hvor mye eleven skjerper seg.
  18. frykter at de mange og detaljerte bestemmelsene med unntaksordninger og spesialbestemmelser vil gi mye ekstra byråkrati i skolene.
  19. mener mer myndighet og skjønn med fordel kan tillegges den enkelte skole. Tillit og delegering reduserer byråkrati og kontrollsystemer og gir rom for fornuftig gjennomføring på den enkelte skole.
  20. ønsker et regelverk mot fravær der skolene gis mulighet til å bruke et bredt spekter av reaksjonsformer mot ugyldig fravær. Regelverket må stimulere til økt gjennomføring, gi tillit og fleksibilitet til den enkelte skole og ikke bidra til unødvendig byråkrati i skolen. Et nasjonalt fraværsreglement må gi rom for fullføring for de som sliter, og gi større rom for lokalt skjønn.
  21. går derfor inn for at regjeringen i dialog med sektoren lager et nytt regelverk. I dialog med KS må regjeringen søke å finne gode løsninger på faren for unødvendig byråkrati og problemene ved dokumentasjon. Skolene må ha mulighet og myndighet til egnede tiltak og sanksjoner mot alt ugyldig fravær, ikke bare det som er over en viss grense, og regelverket må stimulere til økt gjennomføring og gi tillit og fleksibilitet til den enkelte skole.
  22. ber derfor regjeringen utforme en forskrift som i større grad tar hensyn til elever som sliter, som gir skolene mer fleksibilitet og der skolene gis mer egnede verktøy til å reagere tidlig på fravær, også før det er kommet opp i 10 eller 15 pst.

På denne bakgrunn fremmer flertallet forslaget i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen oppheve forskriften om en fraværsgrense på 10 pst. i enkeltfag i videregående opplæring og i dialog med sektoren utarbeide et nytt regelverk for fravær.»
Komiteen;

  1. mener det er viktig at skolene jobber bredt og systematisk for å fange opp elever som ikke møter til undervisningen, og at det jobbes målrettet for økt tilstedeværelse gjennom gode rutiner som forebygger og motvirker fravær. Det er viktig at elever som uteblir fra skolen, følges opp på et tidlig tidspunkt. Skolene bør ha gode systemer for å oppdage uønsket fravær og sette inn tilpassede tiltak så tidlig som mulig. Dette er av stor betydning for den enkelte elev og kan være avgjørende for å gjennomføre videregående opplæring.
  2. registrerer i denne sammenheng at Kunnskapsdepartementet vil be Utdanningsdirektoratet vurdere nærmere om det også bør innføres en egen plikt for skoleeier til å ha et system for oppfølging av fravær, i tillegg til de omsorgs- og oppfølgingspliktene som følger av dagens regelverk.
  3. sin tilråding: Stortinget ber regjeringen oppheve forskriften om en fraværsgrense på ti prosent i enkeltfag i videregående opplæring og i dialog med sektoren utarbeide et nytt regelverk for fravær.

    Fravær. Et sunnhetstegn?


    image

    Det er en intens diskusjon vedr fravær for tiden.

    Vet ikke om det er typisk norsk at vi skriver i blodtåka når det er tematikk som engasjerer. Karaktermordene sitter løst og det kaukes ‘Judas’ og ‘Kudos’ om hverandre

    Sola skinner og Mjøsas milde landskap stimulerer ikke til ukvemsord. Men.
    image
    Dagens fraværsdebatt minner meg om 2 ting: ‘Nils Christie‘ og ‘1196‘. Langversjonene finner du på hyperlenkene over.

    Kortversjonene er:

    For ganske nøyaktig 1 år siden gikk professor Nils Christie bort, samtidig som jeg satt og ventet på han sammen med Andy Hargreaves. Christie skrev i 71 boken ‘Hvis skolen ikke fantes’ hvor han beskrev skolens 4 hovedfunksjoner som:

    1 faglig læring (aktualisert av statsråd Røe Isaksens etter- og videreutdanningsreform anno 2016)
    2 sosioemosjonell læring ( aktualisert i 2015 av Ludvigsenutvalget)
    3 Oppbevaring av elever
    4 Sortering av elever

    De 2 siste punktene benevnes av en del skoleforskere som den ‘skjulte læreplan’.

    Begrepet ‘1196’ refererer til en studie publisert av Harvard hvor 96% av skolelederne mener uteksaminerte studenters kompetanse er relevant, mener kun 11% av bedriftslederne det samme.

    Gitt forskningen til Christie og Harvard stemmer, så er det et sunnhetstegn at vår ungdom har høyt fravær.

    Å gi elevene straff for manglende oppmøte er i den sammenheng virkelig å rette baker for smed.

    Flere sterkt profilerte skoleledere er sterkt imot Regjeringens fraværsgrense med engros karakternekt av alle uansett årsakssammenheng. Et eksempel her fra i går: ‘Høyres ide om en fraværsgrense i den videregående skolen var lettvint og tabloid. Nå trenger vi seriøse løsninger. CHRISTIAN LOMSDALEN, Lektor i den videregående skolen»
    image