Norge på sølvplass av 124 land på humankapital


image

Norge er av blårussens yppersteprester i Davos, WEF (World Economic Forum), kåret til nestbest i verden på humankapital. Hallo kjære landsmenn i inn- og utland, dette må ikke forbigås i stillhet! Veldig overrasket er jeg ikke fordi FN har de siste 20 årene rangert norsk skole blant de 10 beste.

«Talent, not capital, will be the key factor linking innovation, competitiveness and growth in the 21st century, and we must each understand better the global talent value chain. Better data and metrics are critical to this understanding. The Human Capital Index quantifies how countries are developing and deploying their human capital and tracks progress over time.»

Med andre ord: her måles ikke bare befolkningens evne til å pugge, akkumulere data. Nei her inkluderes bredere kompetanser som innovasjonsevne, kreativitet, høyere utdanningsnivå m.m. Tilgang til utdanning vektes tungt, både på skole og i arbeidslivet.

image

Heldigvis er det 17. mai i morgen – dette skal feires!

Bør man slutte med å ansette smarte folk i skolen?


image

Må nesten følge opp gårsdagens blogginnlegg med dette gullkornet fra Steve Jobs.

«Vi ansetter ikke smarte folk for så å instruere de hva de skal gjøre. Vi ansetter smarte folk for at de skal fortelle oss hva vi skal gjøre».

Det å jobbe med folk som er smartere enn deg er et av livets aller største gaver, tross at læringskurven er både bratt og uventet i slikt lag.

Ha dette i mente neste gang kjære skolepolitiker når du ivrer etter å gjennomføre endringer i skolen: snakk med brukerne først. Sannsynligvis er de smartere enn både deg og meg – iallfall kollektivt.

Følgende THINK huskeregel for publisering på sosiale medier kan også anvendes for reformivrige skolepolitikere. Er utspillet:

T roverdig?
H atefult?
I llegalt?
N ødvendig?
K jærlig?

image

Lærere lønnet som jordbærplukkere?


image
Dagens farsott blant skolefolk på nett har vært Oslo Høyres utspill om prestasjonslønn for lærere.

Temperaturen har vært høy, skyttergravene dype, frontene steile, og debattens utbytte, lavt. Har selv forsøkt formidle synspunkter fra flere hold, til skuffelse for både den ene og andre.

Jeg kvitret selv denne for en måned tilbake.

image

Og denne fra BI professor Bård Kuvaas:

image

Antall lærere utenfor skolen er ca 37.000. Jobber selv med flere av disse: et gammeldags, rigid lønnssystem basert på ansiennitet og manglende karriereveier oppgis ofte som grunn for disses exodus.

Hvordan skal så skolen avlønne sine gode lærere? Titter man på Kuvaas forskning fra andre lignende kunnskapsbedrifter, så viser det seg at prestasjonslønn basert på kvantitative kriterier ikke er veien å gå. Greit for jordbærplukkere og telefonselgere, men ikke for kunnskapsarbeidere, som f eks lærere som ved deling og samarbeide skal utvikle gode læringsprosesser som helst skal vare livet ut.

Det Kuvaas dog anbefaler er differensiering av lønn mht funksjon og ansvar – f eks lærere som har ettertraktet kompetanse og/eller med personalansvar. For at dette skal fungere må kriteriene være transparente og allment aksepterte blant personalet. Høyres statsråd Torbjørn Røe Isaksen har vel i så tatt et skritt i riktig retning med sine nylig annonserte «Lærerspesialister«.

Slår meg forresten stadig oftere at politikere gjerne innfører reformer i skolen som:

1. Ikke fungerer på noen andre arbeidsplasser
2. Ikke er forskningsbasert (ofte færre forskere som backer en ønsket skolereform enn forskere som ikke tror på menneskeskapt global oppvarming)
3. Ikke er initiert enn si ønsket av de desidert viktigste aktørene i skolen: elevene og lærerne
4. Er basert på en grunnleggende sjalusi til de rettigheter og arbeidsform som lærere har opparbeidet
5. Forutsetter at den norske skolen er elendig drevet – tross evidens fra Unicef om at vi er 6.best. Skolefolk vet altså ikke sitt eget beste og trenger politikere stort sett uten erfaring hverken fra ledelse i skole eller arbeidsliv forøvrig – til å overstyre alt fra etterutdanning til skolemat.
6. Er anekdotiske og erfart på egen eller nærståendes opplevelser.

Pedagogisk russisk rulett: De fleste vil kunne skrive under på at våre barn og unge er det viktigste vi har. Er ukomfortabel med tanken at vi eksperimenterer med skolereformer og ordninger, hvor vi ikke har kontroll på de viktigste konsekvensene. Videre vil en skolepolitikk enten basert på innfall, smale pressgrupper eller frisk politisk ideologi – endres i takt m skifte av by- eller statsråd.

Som i annen viktig nasjonal politikk, som f eks forsvars- og utenrikspilitikk, søkes det bred forankring både politisk og med de brukerne som berøres. Er det mulig å kreve denne type prosess også vedr. skolepolitikken?

Men evidens trumfer som regel høyt støynivå på #SoMe. Heldigvis.

Oppsummert:
image

image

Professorer(c)hat


Har bivånet ymse ytringer fra skoleforskere den siste uken, som her eksemplifisert av professorene From og Sjøberg. Utfallene kommer fra høyt utdannede & udannede professorer. Mener også at flere av disse har tatt sine eksamener til normert tid? Man aner en inngrodd forakt som får Atle Antonsen til å fremstå som charmant, snill og kontrollert.

image

Er jo en ærlig sak å ikke like alle man treffer på livets landevei. Og ja, selv professorer møter idioter i ny og ne. Men å sette dette på trykk da? Og i en kontekst hvitvasket med tung pedagogisk forskning fra inn- og utland!

Skolen bør være gjennomsyret av generøsitet og mangfold – et sted hvor respekt, samhold og endog kjærlighet til både læring og sine medmennesker, har dugelig grobunn.

Tilliten til at det finnes en nøytral, uavhengig forskning og vitenskap forsvinner med denne type akademiske forfektninger som dugg for skolen. Og kanskje er det like bra.

Uansett er det forstemmende å se slik oppførsel fra de som burde gå foran som gode forbilder.