Fraværsgrense og sharialover. Eller finsk sisu i skolen?


Statsråd Torbjørn Røe Isaksen ønsker fraværsgrense hvor elever med 10% fravær skal nektes karakter.

Det som er verst er ikke at man har en frsværsgrense, men sanksjonen – at elever mister muligheten til å få karakter.

Hvorfor ikke heller si at når en elev får mer enn 10% fravær, så eskalerer man til de virkemidler man allerede idag har iht Opplæringsloven, slik som innkalling til samtale med rektor, krav om medisinsk utredning, «sitte-igjen» etter skoletid mm. Hvis intet av dette fungerer, så kan man vurdere å gi egen karakter for tilstedeværelse&innsats, evt markere på vitnemålet de fag hvor tilstedeværelse&innsats har vært vurdert som for dårlig.

For min del tror jeg dagens ordning med fravær på vitnemålet er mer enn disiplinerende nok for de aller fleste. De av oss som har vært arbeidsgivere, vet at dette punktet på vitnemålet alltid blir vurdert ved intervju, enn si ved gjennomgang av søknader. Er det da nødvendig å gi mangedobbel straff, ved å nekte ungdom med 10% fravær også muligheten til vurdering?

Her er andre gode grunner til at frsværsgrense med karakternekt ikke ikke vil fungere:

1. Innføring av fraværsgrense signaliserer: «Skole er kjedelig og/eller – elevene er late». Usikker på om dette er riktig virkelighetsbeskrivelse.

2. Dersom skolen oppleves som kjedelig, så bør vi heller gjøre noe med problemet enn å bruke pisk. Opplæringslovens formålsparagraf sier klart at skolen har krav om elevtilpasset undervisning. En fraværsgrense kan være i strid med Opplæringsloven og tilslører uansett skolens ansvar for utvikling.

3. Elevene er sterkt imot, sist manifestert ved sist ukes streik i regi av Elevorganisasjonen. Hvorfor lytter ikke statsråden på Elevorganisasjonen i denne saken – søker å finne et kompromiss som alle parter kan leve med?

4. «Fravær = skulk», hevdes det. Hva om det ikke er så enkelt? Hva med elever som ikke har en diagnose eller spesiell sykdom, men som bare har skolevegring, angst eller ikke trives på skolen?

5. Lærere og skoleledere blir umyndiggjort, har ikke tillit. Tidligere har man anvendt skjønn og sin kunnskap om eleven, familieforhold mm. Ser at flere VGO rektorer er svært kritiske til fraværsgrensen, bl a Bente Jelsa og Kjell Ove Hauge – som leder 2 av Norges aller største skoler – Vågen Sandnes og Kuben Oslo. Kjell Ove sa endog her på Twitter at antall stopp på T-banen i Oslo pr år, alene vil kunne føre til at fraværsgrensen på 10% overskrides. Joda, da må elevene bare skaffe seg dokumentasjon på denne forsinkelsen. Men her snakker vi om noen 1000 elever bare på disse 2 skolene som må fly rundt med hjertet i halsen for å dokumentere at det jo ikke var de som hadde slått av strømmen på t-banen. Parodi!

6. Økt dokumentasjonskrav – advokatpress mot skolen.

7. Fraværsgrenser i skolen er ikke evidensforankret, finnes knapt en eneste skoleforsker som mener dette er et høvelig tiltak.

8. Både UDIR og Utdanningsforbundet er imot Regjeringens forslag, vil dels ha tidsbegrenset forsøksordning, dels ha høyere grense enn 10%.

9. Fraværsgrensen kan være i strid med Opplæringslovens prinsipp om at innsats ikke skal vurderes ved fastsetting av karakterer.

10. Hvordan skal læreren motivere elever som midt i skoleåret har 10% ugyldig fravær?Skal de alle samles inn i molboklassen – innføre nultegrupper igjen?

11. Tidligere kunne elever med skolevegring eller lignende diffuse lidelser, vite at de tross dette uansett kunne få lov til å ta eksamen – dokumentere sin kunnskap – komme videre i livet.

12. Dersom man vil vite hvordan og om fraværsgrensen gir en bedre skole, hvorfor da kjøre dette i full skala? Hvorfor ikke teste dette ut i et fylke eller i noen skoler, for så å skaffe seg evidens på effekten av tiltaket?

13. Det er uklart hva statsråden reelt ønsker å oppnå med fraværsgrensen. Er han ute etter å straffe slabbedaskene? Øke gjennomstrømmingen? Få lavere frafall i VGO? Øke elevenes generelle mestringsfølelse? Vise handlekraft? Statsråden sier han vil ansvarliggjøre skolene for elevenes fravær – da lurer jeg på hvorfor han ikke da heller avskilter skoler og lærere med elever med høyt fravær? (PS. Støttes ikke av meg, men viser inkonsekvensen i politikkutøvelsen).

14. Dersom det f eks er økt tilstedeværelse man er ute etter: hvilke andre tiltak kan fungere like bra eller bedre? Er det mulig å anvende gulrot fremfor pisk – kan et lite vennskapelig dytt eller volum 11 anmodning med rynkefjes, fungere bedre over tid enn en piskesnert?

15. Hva om det er slik at en del elever lærer mer utenfor skolen, kan være pga av ymse handicap eller rett og slett pga preferanser og vaner – og at tvungen tilstedeværelse reduserer disse elevenes læring? Tenk tanken på at det er elever her som kan ha kompetanse langt over 2, enn si at de er på 5 eller 6 i faget sitt – men at de ikke får lov til å få dokumentert dette?

16. Hva skal elever som har hatt 10% fravær gjøre for å få bestått på sitt vitnemål? Må de da ta faget opp igjen neste år? Gå opp som privatist? Hva er kostnaden for den enkelte og samfunnet for at disse elevene må gå på tomgang et år eller to?

17. Mange lærere og rektorer signaliserer at de vil anvende sivil ulydighet mht fravær – dvs vil se gjennom fingrene mht fravær de etter forskriftene burde notere som ugyldig. Dette åpner for ulikhet og forskjellsbehandling -og en generell lavere respekt for skolevedtak fattet av politikere. Kan man forvente at privatskolene som selger seg (meget effektivt) med karaktergaranti, vil praktisere fraværsgrensen like strengt som offentlige skoler?

Er dette veien å gå for å oppnå en bedre skole – noe som gir borgere og et Norge rustet for fremtidens læringsintensive samfunn?
image
Alle regimer som forsøker å stenge inne sine brukere er pr definisjon et synkende skip. I stedet for å utvikle seg legger man heller hindringer i veien for exodus.

Nylig avdøde professor Nils Christie og en av verdens mest siterte skoleforskere Andy Hargreaves er enige om mye. Blandt annet at skoler som baserer seg på straff for å oppnå ønsket atferd, er systemer som har mistet sin naturlige relevans og opplevd nytte.

Er selv ingen stor tilhenger av Über-skolen – en skole hvor pappas lommebok igjen bestemmer hvilke elever som får tilgang til den beste utdanningen. Men frykter et massivt frislipp av private skoler dersom ikke den offentlige skolen utvikler seg og sin evne til å tilby gode læringsprosesser. Et fortsatt fokus på elevenes fravær er ikke et tegn på late og giddalause elever, men først og fremst et fellende bevis på at skolen må endre seg.

I tillegg til at det rapporteres om økt fravær, så har vi 30% frafall som iht Regjeringen koster samfunnet milliarder i NAVing. En nylig Harvardstudie viser videre at mens 96% av rektorene mener studentene har god kompetanse, mener kun 11% av CEOene i næringslivet det samme. Er det mulig?

Finland har verdens beste skole iht PISA. Finnene skraper sitt prisvinnende system. Finne(r)lønnen for skrotingen av et silobasert fagfokus er en utdanning som skal oppleves som mer relevant for elever og næringsliv. Finnene tenker som man allerede har tatt innover seg i nye PISA 2.0, at samfunnet vil ha arbeidstakere som kan å samarbeide, tenker helhetlig, er kreative, tenker utenfor boksen. Finland åpner nå opp for tematisk undervisning på aktuelle tema som f eks bærekraft, klimaproblemer, arbeidsløshet, frafall m.m. Her vil innhold i fra de forskjellige fagene blir inkludert. Tema «Klima» kan f eks berøre fysiske lover bak oppvarming, geografi med hvor på kloden problemene vil merkes størst, matematiske formler som predikerer klimaendringer, samfunnsfaglige konsekvenser med innvandring, historiske klimaendringer, hvordan temperatur og o2 i en tett gymsalen endrer seg etter en times gym osv osv.

Look to Finland.

UBER – fremtidens skolemodell?


Sist høst ble taxitjenesten Uber lansert i Oslo. For første gang på veldig lenge ble det gjennomregulerte og dyre taximarkedet i hovedstaden utsatt for det som vil bli konkurranse, og et solid innovasjonspress.
image

Taxinæringa hyler, og som i flere andre byer gjelder det å påpeke hvor ulovlig denne tjenesten er, fremfor å se på hvor smidig og brukervennlig den er for kundene. Og ikke minst hvor effektiv den er for både sjåførene og samfunnet.

I forrige uke var jeg i London der Uber allerede er større enn den tradisjonelle taxinæringen. Opplevde Uber på sitt beste, og fartet hjem til norsk taxinæring. Kontrasten var betydelig. I London var det enkelt å bestille via app. Ledige biler viste seg på sanntids kart, viste frem navn på sjåfør, biltype, antall seter m.m. Du fikk pris oppgitt før turen, betalte med et klikk, og vips så var kvitteringen der på epost. Sjåførene har ingen arbeidsplikt, får ukentlig 80% av inntektene inn på konto, bilen han bruker er på EU kontroll 4 ganger i året.

Er dette fremtidens skolemodell? Du får læringen når du behøver det. Dokumentasjon på din opparbeidede kunnskap postes til din LinkedIn konto. Du og dine behov velger selv når du vil lære, 24/7 365. Hvem du lærer av styres av en app som på et kart viser seg nærmeste kvalifiserte lærer. Du betaler kun for den læring og kompetanse du har mottatt.

Jeg tror dette er en læringsmodell som vil fungere fint for mange av oss, Just-In-Time er et mye brukt kallenavn. Særlig effektiv kan denne type kompetansebygging være på regenert kunnskap og i arbeidslivet hvor kompetansebehovene ekspanderes år for år.

Vil denne type teknologi erstatte læreren? Nei. Vil den påvirke lærerrollen? Absolutt.

Lisa gikk til skolen. I fremtiden går skolen til Lisa.

Hvor er alle Charlie Hebdoene?


«Je suis Charlie Hebdo».

image

Sa halve Norge for noen uker siden. Som et varmt og inderlig forsvar av ytringsfriheten.

Så er det noen foreldre som offentlig sier de ikke vil vaksinere sine barn. Folk har forskjellig argumentasjon, men vi må vel kunne anta at også disse vil sine barn vel.

Nå fordømmes disse fra alle kanter, budskapet kan oppsummeres med at de er «kunnskapsløse egoister».  Og noen langt verre karakterdrap.

Har alle Charlie Hebdoene nå forlatt Norge?

Er det du Anundsen som har sendt de i retur?

Glasnost med @konservativ og @erna_solberg


Er ingen ekspert på juridisk korrekt, byråkratvennlig saksbehandling.

image

Skyteglad minister

Men det er verdt å feire at vi har fått en djerv og dialogorientert statsråd i Torbjørn Røe Isaksen. Og en tvitrende statsminister, som vel ga tidenes respons til surmaget kritikk fra en eller annen pedant som jo måtte påpeke hennes skrivefeil:
image

Enig eller uenig i sak – herlig at vi har ledere som tar i bruk nye medier til å vise hvem de er, hva de selv mener er rett og galt – uten at dette alltid er vasket med vårt samfunns Ebola – kommunikasjonsrådgiverne.

Denne praksis representerer det aller beste i det norske samfunnet: dialog og det frie ord.

Heia dere modige ledere!

Mykje av det vi gjer i skulen, gjer vi for å irritere folk.


Takk Are.

Det kjennest godt å irritere elever. Det å irritere elever er undervurdert som motivasjon.

image

Mange trur at skulen er til for å lære. Det trur ikkje eg. Eg trur skulen er der for å irritere . Og la oss innsjå det: Mange andre er irriterande, og fortener at skulen irriterer tilbake.

Eg trur også at dei fleste store og mektige er ganske like oss i skulen, og at dei også finn glede i å irritere andre. Sjølvsagt er det irriterande for oss lærarar å kompromisse og halde på, medan foresatte berre går omkring og er fåresatte. Likevel viser den eine meiningsmålinga etter den andre at 15000% av det norske folket vil ha ein elev som skoleminister. Sjølvsagt irriterer det oss lærare. Og sjølvsagt gir det elevane ein viss glede at det irriterer oss lærarar. For ja, eg trur at også elevar i stand til å føle læringsglede. Eg trur godt om elevar some tidar.

Eg er lærar med 17 timers arbeidsveke og mye obunden tid. Og når det no i ein del dagar har vore store rettebunkar og vakkert vårvêr der eg bur, og eg har det slik at eg for eksempel kan ta arbeidsdagen på ein benk i parken, eller på terrassen min, eller rett og slett utsette han til det blir regn, eller sitte på utekafé og lese Zlatans sjølvbiografi og kalle det research, så lar eg jo ikkje vere å seie frå om det til ho eg kjenner som har innandørs arbeidsplass og fast arbeidstid. Eg seier frå. Klagar litt over at eg har blitt solbrent, kanskje. Og eg innrømmer gjerne at det hadde ikkje på nokon måte vore like morsomt med utekontor viss det ikkje var for at det irriterte folk. Eigentlig er det faktisk ganske upraktisk. Men ikkje sei det til nokon.

Av og til, når det blir for varmt på terrassen eller noko, tek eg meg ein lærarpause og ruslar omkring, tatt etterutdanning, i gatene i nokre timar. Det har eg gjort mykje av denne veka. Og når ein ruslar i bygater, så kjem ein gjerne over desse papiravisene som står på utsida av kioskar og butikkar, til glede for alle som ikkje har internett. Og der ser ein gjerne overskrifter som seier noko om kva folk driv og balar med for tida. Og denne veka har det vore mykje overskrifter om folk som gjerne vil jobbe. Om Davy Wathne som kanskje må gå av med pensjon berre fordi han er pensjonist. Om ein NRK-journalist som går til retten for å få jobbe vidare. Om regjeringa som vil at du skal få jobbe til du er 72.

Og der går eg og tenker, som eg tenker kvar vår, at det er det siste eg vil. Den første vårveka kvart år, tenker eg at det hadde vore fantastisk å vere føresatt. Der ser du kva irritasjon gjer med folk. Eg irriterer folk fordi eg jobbar på ein sånn måte at det verkar som eg har fri: Ruslar i gatene, sitt på terrassen, les bøker. Og heile tida medan eg har det sånn, går eg og irriterer meg over dei som faktisk har heilt fri. Som kan gjere noko viss dei vil. Men dei kan også la det vere.

Det hadde vore noko, tenker eg.

Det hadde irritert folk det.

Fasit her
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Are-Kalvo-Irriterande-var-7936410.html

God. Bedre. Norsk skole.


jonas

Nils Christie skrev i sin bok med samme tittel i 1971 at skolen hadde 4 funksjoner:

  1. faglig læring
  2. sosialisering
  3. sortering
  4. oppbevaring

UNICEF mener nå Norge er nestbest på barndom, og 6. best på skole.

Hvis vi tar utgangspunkt i Christies nådeløse firedeling, håper jeg det er en avbalansert mix av de tre første kriteriene som gjør at vi er i tet. Eller for å si det med skolemyndighetene i Singapore som vi traff forleden: «Singapore har i flere år vært i verdenstoppen på PISA. Nå ser vi at overfokus på fag & PISA, gjør at den neste Steve Jobs neppe kommer fra Singapore.»

Norsk produktivitet er i verdenstoppen. Dette må skyldes at norske arbeidere kan sitt fag. Et utall av grundere og kreativ bruk av ny teknologi tyder også på at kreativitet, samarbeidsevner, selvstendig tenkning, konkurranseinstinkt m.m. er sosialiserte evner som er med i denne trylleformelen.

Norske lærere er gode fordi de i snitt er som oss andre. Elsker sitt fag, elsker sine elever. Noen vektlegger det ene mer enn det andre – og det er helt greit – så fremt snittet opprettholdes og hylekoret til  norske politikere ikke fritt får detaljstyre skolen. For når man analyserer hvorfor norske fagarbeidere er så produktive, trekkes autonomi frem som en hovedgrunn. Kjære politikere – dette gjelder nok også fagarbeiderne «lærere» – hands off please.

“Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og i slemme barn. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer” – Jens Bjørneboe