Nivådeling og uketester. Allen eller Alien?


Cars burning in Husby as rioting spread to several cities in Sweden last week.Det er i grunnen rart det ikke er flere skolebranner, sa Nils Christie til meg for et år tilbake.

Dette ble aktualisert i gårsdagens Aftenposten , i dagens beklagelse fra Utdanningsforbundet og i presiseringen fra leder av Stortingets utdanningskomité Marianne Aasen (Ap),

Man kunne forledes til å tro at ukens OECD rapport kunne vært ført i pennen av Nesbø. Uansett er ikke dette lystig ferielektyre – det norske utdanningssystemet har over 1/3 pushout (frafall), høyest elevkostnad, nesten lavest målt læringseffekt.

«Everytime I hear Wagner I feel like invading Poland» sier Woody Allen. Jo, det er mulig å le av en skole som fortsatt baserer sin pedagogikk på en teknologi som ble funnet opp i 1449 av Gutenberg. Litt humor er det også i at man fortsatt skal måle fremgang på kunnskap som er et tastetrykk unna på mobilen. Og at all læring skal skje via lærere, mens praksis og godt dokumentert forskning tyder på at man lærer best av venner, kolleger, på jobb, i fritiden, på reise – når man opplever noe som setter læringen inn i en kontekst.

Gutten i Aftenposten, som dør i magen hver torsdag, indikerer at vi har fått inn en Alien i skolesystemet, en agent undercover, som har sneket seg inn som en utilsiktet konsekvens av akkumulerte valg, ideologier og menneskesyn.

Noen i skolen farer frem som korsfarere med tester og nivådeling som sitt krusifiks. Men vet vi nok om de utilsiktede konsekvensene av dette? Jeg vil våge et JA, her er det ikke så mye å forske på. Er det nok elevmobilitet gruppene i mellom? Fører nivådeling til en forsterking av ulikhet fordi stoffmengdene er så forskjellige? Går timene som brukes til testing utover mengden av tid som brukes til læring? Tror lærerne selv på den omfattende testingen eller er dette noe som er pålagt fra «øverste» hold? Hvorfor gjør kommuner uten uketester og nivådeling det bedre enn de med? Tester man på pugging eller på potensiale og utøvde ferdigheter? Er det de med med best tilpasningsevne eller potensiale som havner i elitegruppen? Er nivådeling en unnskyldning for ikke på innføre elevtilpasset undervisning? Hva synes elever som er på de nederste to trinnene om testingen og nivådelingen? Hvordan beskrives elever på de nederste 2 gruppene av de som er i den øverste gruppen?

Hva med følgende prinsipp for skolen: Ikke innfør reformer i skolen som du selv ikke vil ha på din egen arbeidsplass.

Skoleledere, skoleeiere og skolemyndigheter jobber intenst med å lage en god skole for alle. Likevel så bommer vi. Men vi treffer også. Vi har en skole med mange fantastiske ressurssterke, glade og engasjerte lærere – se bare her hvordan freske nordnorske lærere hyller elevene sine .

Rock on.
Norge håndball

Der Kunde ist König


Alt stort starter med en drøm.

U2-Boy-431598For ca 15 måneder siden drømte Ebba Køber, June Breivik og undertegnede om å lage en annerledes utdanningskonferanse – en Woodstock for læring var et av våre hårete mål.

På fjorårets http://www.disruptiveeducation2012.com/ hadde vi Nils Christie, Clayton Christensen og Unescos Riel Miller som 3 av våre innledere.

I år kom guruene Sugata Mitra og sir Ken Robinson.

Sitter med en følelse av at nærmere Gud enn disse kommer man ikke. I alle fall ikke jeg – hør på de 10 bud:

1. En lærer som kan erstattes av en PC bør erstattes (Sugata Mitra)
2. Mange elever lærer bedre utenfor skolen enn innenfor de rigide, 450 år gamle rammene i skolen (Sugata Mitra)
3. Hvis skolen ikke fantes, ville det ha mindre negative konsekvenser for elevenes læring enn for foreldrenes karrierejag (Nils Christie)
4. ADHD epidemien i Vesten skyldes en frakjørt skole – godt hjulpet av farmasøytisk industri (sir Ken Robinson)
5. Læring utenfor skolen – på bussen, med mobilen, med venner, i lek, fragmentert og utilsiktet – vil føre til at avgangsstudentene fra fx Harvard og NTNU er 18 år i 2025 (Riel Miller)
6. Ikke les så mye i skolen. Ikke diskuter tanker og ideer i hjel. Funder mer alene. Og skriv, slik at elevene bruker egne opplevelser til å få selvtillit, til å mestre språk. (Nils Christie)
7. Hvorfor er det opplest og vedtatt i Vestens skolesystem at regning er viktigere enn tegning? (sir Ken Robinson)
8. Høyere utdanning er på toppen av samfunssystemet. Men de vet ikke selv at de nærmer seg et stup. Vi har ingen ide på hvor fort det går nedover et stup. (Clayton Christensen)
9. I 2019 vil halvparten av undervisningen i USAs grunnskole foregå over nett (Clayton Christensen)
10. Forventninger til fremtiden trumfer alltid (såkalt) talent (Riel Miller)

Har ellers vært land og strand rundt i skole-Norge de siste måneder, fra Bleikvassli i nord, Haukåsen spesialskole og Akademiet i syd. Tross et ganske radikalt og lite politisk korrekt syn på utdanning, blir Amendor involvert i samtaler på Stortinget, med Lektorlaget og Elevorganisasjonen, vi sitter i ymse råd og utvalg, blir invitert inn på konferanser i regi av NTNU, Forsvaret og andre seriøse fora.

La oss håpe at slik kontakt ikke gjør oss for feige og lite interessert i de vi lager utdanning og læring for.

Fordi det er jo først og fremst eleven/studenten.

Det finnes andre interessenter også, som lærere, skoleledere, foreldre, samfunns- og næringslivet. Men alle disse er sekundære. I samfunnsdebatten kan man forledes til å tro at det er andre enn elevene som er primærinteressentene til utdanning. Eller at alle er like viktige. Dette er feil.

Faktisk, etter å ha fartet landet rundt de siste månedene så har jeg trukket to konklusjoner

#1: de beste skolene, de beste lærerne jobber i elevsentrerte skoler. Pedagogikk, skolebygninger og IKT er vel og bra – men til syvende og sist er det de skolene som ser elevene sine – som presterer best, som har det beste læringsmiljøet, som best får utviklet elevmassens samlede potensiale.

På mange måter kan man si at denne erkjennelsen ikke er unik for skolen – den gjelder de fleste vellykkede organisasjoner, bedrifter og prestasjonsgrupper.

Med konkurranse fra nye læringsarenaer – som oppleves både som morsommere, mer brukertilpassede og mer effektive – så er skolen nærmest sjanseløs. Hvis den ikke endrer seg. Men da må man ikke endre seg iht ideologiske reformer, men ta input fra elevene på hva som funker og ikke funker i undervisningen. Merk at her kan man bli like overrasket som jeg ble da jeg spurte siviløkonom studentene på NHH om hvilken eLæring de ville ha fra mitt firma: «Vi vil ikke ha noe som helst fra deg. Skaff oss heller små grupperom, slik at vi kan sitte i fred å diskutere og reflektere sammen».

#2. Ikke glem det sosiale elementet i læring. La elever få jobbe på egen hånd, men ikke hele tiden. Det er ikke tilfeldig at 20% av skoletiden i Finland – Europas mest bejublede skolesystem – er dedikert refleksjon, diskusjon og samarbeide. Sugata Mitra ble selv overrasket da han plasserte PCer på gaten i slummen i New Delhi. Da han ga elevene en PC hver, sank læringsutbytte og innovasjon i forhold til når de kun var 1 PC per 5 elever. holeLogisk, men nok et støkk i skolenerdene i mitt kjære http://www.amendor.no. Men dette burde jeg jo ha visst fra før – en av mine helter er jo Whartons prof. Russell Ackoff – som etter å ha lest om psykologen og hjerneforskeren Daniel Kauffmann oppdaget av menneske lærer kun 10% av det vi blir fortalt (softcoding), men lærer hele 90% av det vi selv forteller eller underviser i (hardcoding). Slike læringsarenaer som Sugata la opp til i New Delhi, legger jo nettopp opp til den type full-duplex utveksling av informasjon – alle er en lærer, alle er en elev.

Så hva vet vi? Iht Donald Rumsfeld – lite. Vi vet at det er mye vi ikke vet. Og vi vet at det er lite vi vet. Men det lille vi vet kan vi kanskje gjøre mer av, fremfor å forske på alt det vi ikke vet mye om? Eller for å si det med en annen god venn av meg, Eva Bratvold: «Slutt med pilotering i skolen – gjør heller mer av det vi vet gir effekt».

Mer elevsentrering takk.

Mer samarbeide takk.

You are what you love.
love