Norske refuseniks. Snart best i verden på skole?


200dfc50d49f05615c66c3b4741f562f_1MHar Norge verdens høyeste konsentrasjon av individualister – folk som tenker selv – som i alle fall liker å tenke at de tenker selv?

Harald Hårfagre samlet iht sagaene landet i år 900, altså vel 1100 år siden. Så kom det stridigheter, nessekonger, mannejevninger og ymse kreative seilaser til både Russland, Konstantinopel og Vinland.

I 1380 kom vi under Danmark, og var der til 1814, deretter var vi vasaller under Sverige til 1905. Vi var altså okkupert i over 500 år, uten å gjøre særlig væpnet motstand til å kvitte oss med okkupasjonsmakten. Skyldes denne tilsynelatende taffatthet at vi var feige, smarte eller bare heldig som Fetter Anton?

Christian Fredrik uttalte med et hjertesukk ved overgivelsen av Norge til Sveriges Carl Johan i 1814:»Bare ta Norge. Vi har forsøkt i over 400 år å få stell på landet, men det er nytteløst – landet er fullt av nessekonger. Lar seg ikke regjere.»

Her om dagen kom jeg i snakk med tidligere sjef for Norges styrker i Afghanistan. «Norske soldater vil nok aldri bli best på sluttet orden. Men i spesialoperasjoner, er norske soldater best i verden! En norsk soldat kan du fx droppe bak fiendens linjer, nesten uten instruksjon og løpende kommunikasjon – jobben blir gjort. Amerikanerne misunner oss kvaliteten på våre spesialstyrker, for der må personellet ha løpende orienteringer om hva de skal gjøre, hvordan de skal ordne seg for å holde seg skjult, overleve, for å få jobben gjort».

Målinger som Pisa og TIMSS indikerer at Norge er på bunn i Europa i skolekvalitet. Det man måler i disse målingene er regenerert kunnskap, dvs i hovedsak matematikk, språk og leseferdighet. Her måles ikke egenskaper som selvstendighet, kritisk tenkning, samarbeidsegenskap, medbestemmelse og innovasjon. Den amerikanske professoren Dr Yong Zhao hevder endog at Pisa er omvendt korrelert med innovasjon. Sensasjonelt hevder han at land som er gode på sluttet orden og Pisa er dårligst på innovasjon.

Som daglig leder i Amendor har jeg gleden av å diskutere skolepolitikk i mange sammenhenger, med skoler og elever som både er best og dårligst i Norge. Vi blir bedt inn på konferanser av ymse slag, nå og da kommer det invitasjon til samtale ned Norges ledende skolepolitikere. Før slike treff har jeg tatt meg tid til å lese hva partienes programmer sier om skole og utdanning. Dette er skremmende lesning, Forbrytelsen og Sofie Gråbøl blekner helt. Programmene er kjemisk frie for visjoner og tro på at man skal kunne fylle skolen med glede, nysgjerrighet og lærelyst – lesing, skriving, regning og skolemat er visst det eneste saliggjørende. Nå skal det sies at selve møtene med politikerne har vært både hyggeligere og mer inspirerende enn programmene – men vi synes det er påtagelig at skolen beskrives som en fabrikk hvor det i andre enden kommer ut elever med et målbart sett av egenskaper. Er ingen skolepolitikere på YouTube? De kan umulig ha sett The Wall eller Logical Song?

Barn vandrer rundt med en supercomputer i lommen med regnekraften til Cray-computerne som styrte Apollo 13 til månen. Denne lommemaskinen har via nett tilgang til all verdens regenerert kunnskap – et tastetrykk og vips så har man svaret foran seg enten det gjelder multiplikasjon av 1341×41239, tyske kasus eller «takk» på kinesisk. Den samlede datamengden bare offline på dagens smartmobiler er større enn alt innhold i verdens mest omfattende leksikon, encyclopædia britannica.. Hadde vi sett et barn alltid vandrende med en tralle av de 32 bindene i Encyclopædia Britannica, ville vi trodd dette barnet var et meget opplyst lite vesen. Men denne kunnskapsbasen er jo ikke synlig via mobilen og respekten glimrer med sitt fravær for dagens unge mobilbrukere. Vi gjør da en historisk feil; de fleste voksne/skoler gjør som Paven gjorde da Gaia ble presentert som rund; bannlys! Via mobilen er 1000gangen av Encyclopædia Britannica et tastetrykk unna – og vi bør fortere enn svint lære å forstå hvordan dette fantastiske hjelpemiddelet kan brukes til effektiv og relevant læring. Hvis ikke, så kan skolen bli like lite relevant for læring som papirutgaven av Encyclopædia Britannica er blitt som oppslagsverk. Den ble nemlig utkonkurrert av internett og lagt ned i 2012 etter 244 års levetid – hvorav den i 240 år representerte det ypperste av det opplyste enevelde. Dekadensen står for fall.

Professorene Ivar Frønes og Nils Christie er to kloke mænd. Hva lærer vi om vi lytter til disse to? Jo mye, og langt mer enn et blogginnlegg kan dekke. Hadde selv samtaler med begge disse to vriompeisene i forkant av konferansen DE2012. Oppsummert huskes: (1) Frønes – kunnskap om forbrenningsmotor behøves når mopeden stopper og (2) Christie – barn må kunne få sitte mer på kjellerlemmen. Kan vi lage en skole som dyrker frem menneskers evne til refleksjon kombinert med evnen til å finne svar når problemer oppstår? Trenger vi mest mennesker som gjør mer av det samme, bare bedre enn før – eller behøver vi mest folk som tenker utenfor boksen – som kanskje kan finne løsninger på de eksistensielle miljøutfordringene menneskeheten står overfor?

images Norge er visst dårligst i Europa på PISA-målingene. Men vi skårer best i verden på respekt, samtale, demokratiforståelse, kritisk tenkning og engasjement.

Tenk om vi i dagens norske skole har grunnmuren i det som kan bli verdens beste skole? Etter ikke alt for store justeringer. Ikke en skole for gårsdagens hierarkiske, lineære industrisamfunn men for morgendagens dynamiske kunnskapssamfunn?

* http://en.wikipedia.org/wiki/Refusenik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s