Dagens skole. På Maihaugen i 2025?


empty space
Peter Brook* ga i 1968 ut boken The Empty Space, en reise gjennom teatrets historie fra de aller første oppsettinger i antikken. Her utfordrer Brook det tradisjonelle, og stilte spørsmålet: hva ingredienser behøves for et godt teater? Det første han opplevde som unyttig var sjefen, dvs hans egne rolle: regissøren. Så forsvant musikken, kulissene, orkesteret og kostymene – til han satt igjen med kun to elementer: en tilhører og en skuespiller. Konklusjonen til Brook var dersom den gjensidige forståelsen og tilliten mellom skuespiller og tilhører var god, så var dette den aller viktigste ingrediensen i en vellykket teateropplevelse.

Så hva er så overføringsverdien til skolen av Brooks metode? Jo først bør vi stille oss spørsmålet hva funksjonen med skolen er? Og om den ikke bare har en funksjon, har den for mange – omtrent som en Swiss Army kniv 2.0 ?
SAN
Hadde selv gleden av å snakke med Nils Christie i november 2012. Christie hevdet i sin bok Hvis skolen ikke fantes at oppbevaringsfunksjonen dessverre er blitt den overordnede hensikten i skolen. Han sier endog at dersom skolen ikke fantes, ville det ikke skape så mye problemer for barns læring, men mye større problemer for oss voksne som heller prioriterer penger og egne karrierer. Ekkel observasjon, håper den ikke stemmer.

Tilbake til Brook. Dersom det ikke er oppbevaring som er hovedfunksjonen til skolen, men læring, så fremtvinges en del ubehagelige spørsmål: Har konteksten for læring endret seg de siste årene? Sitter vi med et skolesystem som i bunn og grunn baserer seg på en 550 år gammel teknologi oppfunnet av Gutenberg? Er det en sammenheng mellom et frafall i videregående på 29,5% og høyere utdanning på 41%. Altså: nærmere halvparten av ungdommen hopper av utdanningsløpet i løpet av videregående eller UH. Vil de ikke lære, eller får de ikke lære?

Intet er så praktisk som en god teori. La oss se hva verdens ledende eksperter på utdanning, Unesco – og deres fremtidsforsker Riel Miller sier om dette. Miller hevder at vi lever i den læringsintensive tidsalder, hvor konteksten for læring dramatisk er endret med internett og nye læringsformer. Den nye konteksten innebærer endringer i når, hva, hvorfor, hvordan, når og av hvem vi lærer? Læring skjer 24/7, på bussen eller på jobb, på mobiletelefon eller på TV, ikke bare mellom lærer og elev, men like ofte peer2peer. KnowWho blir viktigere enn KnowWhat og KnowHow – gangetabeller og sterke verb bør man vel vite finnes, men behøves ikke pugges – de er jo bare et tastetrykk unna på mobilen!

norskfolkemus
I en slik verden kan det hende at skolebygninger slik det ser ut i dag, kun kan sees på Maihaugen og Norsk Folkemuseum i 2025? Kanskje blir tegning like viktig som regning? Swahili like viktig som nynorsk? Sikker nettbruk like viktig som RLE? Erfaringer viktigere enn pugging?

Når verdens første Universitet i Bologna ble etablert i 1088 ble dette basert på å hente inn de beste mesterne i forskjellige fag til å undervise. Pedagogikk = kompetanse, og vice versa. Kanskje er det denne modellen vi skal tilbake til – skolen blir rom for læring – metafysisk sett. Eleven får høre på hva mesterne har å si, tar sine egne valg – og høstet sine frukter av dette – bitre som søte. Og det er jo håp: min kjære Amendorkollega Eivind fortalte tidligere i uken at han hadde vært på skredkurs i Sogndal i helgen. Der var det eksperter på skred og fjellredning som innledet, deretter ble elevene delt inn i grupper hvor hver av disse skulle velge rute, fremdrift og progresjon etter som de vurderte både terreng, vær, utstyr, deltagernes fysiske form og ikke minst: den teori de tidligere på dagen hadde blitt presentert for av «mesterne». Eivind kom oppglødd tilbake på mandag og sa at dette var en av de mest lærerike kurs han noen gang hadde vært med på.
skred

* Sir Peter Brook, britisk teater- og filmregissør. Regnes som en av verdens ledende teaterinstruktører. Han debuterte allerede 1943, stod for fremragende Shakespeare-oppsetninger i Stratford-on-Avon fra 1947 og ved Royal Shakespeare Company fra 1962, og regisserte opera ved Covent Garden 1949–50. I 1968 slo Brook seg ned i Paris og startet Centre Internationale de Recherches Théâtrales. Gruppens medarbeidere kom fra ulike kulturkretser, og det var i utgangspunktet meningen å legge vekt på et fysisk teatralt språk, hvor det gestiske skulle være overordnet det tekstlige.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s