Skolen og platebutikken


Maleriet viser den tysk-romerske keiser Heinrich VI (regjerte 1308 til 1313) undervise ved Universitetet i Bologna. Der er lite forskjellig fra en forelesningssal i det 20. århundre: læreren doserer fra sitt opphøyde podium, noen elever har bøker, noen elev følger med, andre ikke. Og en sover på bakerste benk….

Er kunnskapen og kompetansen vi får i skolen utdatert?  Funnene til dr. Yong Zhao[1]viser at det er en omvendt korrelasjon mellom innovasjon og entreprenørskap og resultatene på de internasjonale testene PISA og TIMSS.  I følge Dr. David Suzuki fyller vi hodene til elevene med informasjon i stedet for å lære dem å bruke hjernen.  Informasjon som om noen år vil være irrelevant likevel. Utdanningslandskapet er i endring. Takket være ny teknologi vil nye lærings- og utdanningsarenaer vokse frem.

I en artikkel på Forskning.no[2] hevder prof. Sir Ken Robinson at skolen dreper kreativitet. Sir Ken ser også den såkalte ADHD-epidemien i sammenheng med tilbakestående undervisning – og ikke mangler hos elevene. En av Skandinavias ledende forskere på området, Line Lerche Mørck ved Aarhus universitet, bekrefter at Sir Kens kritikk like godt kunne være rettet mot oss i Skandinavia. «Vi putter elever inn i den ene enden, forsøker å fylle hodene deres med boklig kunnskap og håper det kommer fornuftige samfunnsborgere ut i den andre enden».

Mens de etablerte utdanningsaktørene i Norge diskuterer tariff og privatskoler, mer testing og fraværskontroll, har en tsunami av nye læringsmuligheter invadert hverdagen. Nye læringsformer som vokser frem via disruptive innovatører som Mark Zuckerberg, Bill Gates, Steve Jobs og Larry Page har medført at de bokbaserte, tradisjonelle formene oppleves som frakjørte.

Norsk skole lever ikke i vakuum, men i en tid preget av raske endringer, eksponentiell vekst i kunnskap og informasjon, nye desentrale/uformelle læringsformer, ny teknologi, nettets økte tilgjengelighet og global samhandling. Det er heldigvis sporadiske tegn til endringsvilje, f eks på bloggen til rektor ved BI stilles det spørsmål om «Forelesninger er de nye papiravisene?»[3] Hvis ikke utdanningssystemet generelt sett forstår at denne nye konteksten åpner opp muligheter for læring – på og utenfor skolen, kan skolen risikere å bli like utdatert for læring som platebutikken er blitt for musikk. Fra å være en tilnærmet monopolist i kunnskapsformidling må skolen modernisere egen undervisning med et konstant blikk på de læringsformer og -teknologier som utvikler seg utenfor.

På ISTE-konferanse[4]i juni 2012 spurte Dr Yong Zhao: «Hvordan forbereder du studentene på en fremtid når globalisering og raske teknologiske endringene gjør det umulig å forutsi hvordan fremtiden blir?»

Paypal Peter Thiel svarer med et «dropout» stipend som betaler ungdom for å hoppe av studier – en ekstrem reaksjon på den manglende relevansen til skolesystemet. Thiel hevder som sir Ken at skolen ødelegger skaperkraft og innovasjonslyst, er mer opptatt av konformitet og likhet enn av å bygge selvtillit og mennesker som lærer seg å gå sine egne veier. Tilsynelatende er fraværet av høyere utdanning eneste felles trekk blant Norges ledende etablerere – et tegn på skolen manglende relevans for knoppskyting og innovasjon? Dette underbygges av Dr Yong Zhao som viser at skolens fokus på testing og reproduserbar kunnskap dreper innovasjonsvilje og entreprenørskap. Viktige egenskaper for vår felles fremtid og velstand. Sett ut fra Zhaos tall kan dårlig Pisa være bare bra for et land som Norge!

President Obama har kalt lærerne «nation builders»[5]. Som Kristin Halvorsen mener han at det er lite som slår læringseffekten av gode lærere: elevene sees på som mennesker med unike behov og egenskaper. Dersom man valgte å ta i bruk de nye læringsmulighetene som tilbys på internett, av ny teknologi, søkemotorer og nye sosiale samhandlingsformer vil man være langt nærmere å realisere ambisjonen om elevtilpasset undervisning.  Prof. Nils Christie ga i 1971 ut boken Hvis skolen ikke fantes[6], der barn lærte mens de arbeidet, drev sin egen husholdning og tjente til livets opphold.  Tenk hva praksis og elevtilpassede læringsformer ville kunne bety for det samlede 61% [7] frafallet vi i dag har i videregående skole og på universitetene, et frafall som iht Gudmund Hernes[8] bare i skolekostnader beløper seg til mellom 5 og 10 mrdr p.a.

Skolen er viktig; for samfunnet og for næringslivet, så vel som for elever og foreldre.

Samskrevet med June Breivik  – mer fra June her http://junebre.blogspot.no/.

Vi sees 12-13.11 på  www.disruptiveeducation2012.com!


[1] http://zhaolearning.com/2012/06/06/test-scores-vs-entrepreneurship-pisa-timss-and-confidence/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s