Skolen og platebutikken


Maleriet viser den tysk-romerske keiser Heinrich VI (regjerte 1308 til 1313) undervise ved Universitetet i Bologna. Der er lite forskjellig fra en forelesningssal i det 20. århundre: læreren doserer fra sitt opphøyde podium, noen elever har bøker, noen elev følger med, andre ikke. Og en sover på bakerste benk….

Er kunnskapen og kompetansen vi får i skolen utdatert?  Funnene til dr. Yong Zhao[1]viser at det er en omvendt korrelasjon mellom innovasjon og entreprenørskap og resultatene på de internasjonale testene PISA og TIMSS.  I følge Dr. David Suzuki fyller vi hodene til elevene med informasjon i stedet for å lære dem å bruke hjernen.  Informasjon som om noen år vil være irrelevant likevel. Utdanningslandskapet er i endring. Takket være ny teknologi vil nye lærings- og utdanningsarenaer vokse frem.

I en artikkel på Forskning.no[2] hevder prof. Sir Ken Robinson at skolen dreper kreativitet. Sir Ken ser også den såkalte ADHD-epidemien i sammenheng med tilbakestående undervisning – og ikke mangler hos elevene. En av Skandinavias ledende forskere på området, Line Lerche Mørck ved Aarhus universitet, bekrefter at Sir Kens kritikk like godt kunne være rettet mot oss i Skandinavia. «Vi putter elever inn i den ene enden, forsøker å fylle hodene deres med boklig kunnskap og håper det kommer fornuftige samfunnsborgere ut i den andre enden».

Mens de etablerte utdanningsaktørene i Norge diskuterer tariff og privatskoler, mer testing og fraværskontroll, har en tsunami av nye læringsmuligheter invadert hverdagen. Nye læringsformer som vokser frem via disruptive innovatører som Mark Zuckerberg, Bill Gates, Steve Jobs og Larry Page har medført at de bokbaserte, tradisjonelle formene oppleves som frakjørte.

Norsk skole lever ikke i vakuum, men i en tid preget av raske endringer, eksponentiell vekst i kunnskap og informasjon, nye desentrale/uformelle læringsformer, ny teknologi, nettets økte tilgjengelighet og global samhandling. Det er heldigvis sporadiske tegn til endringsvilje, f eks på bloggen til rektor ved BI stilles det spørsmål om «Forelesninger er de nye papiravisene?»[3] Hvis ikke utdanningssystemet generelt sett forstår at denne nye konteksten åpner opp muligheter for læring – på og utenfor skolen, kan skolen risikere å bli like utdatert for læring som platebutikken er blitt for musikk. Fra å være en tilnærmet monopolist i kunnskapsformidling må skolen modernisere egen undervisning med et konstant blikk på de læringsformer og -teknologier som utvikler seg utenfor.

På ISTE-konferanse[4]i juni 2012 spurte Dr Yong Zhao: «Hvordan forbereder du studentene på en fremtid når globalisering og raske teknologiske endringene gjør det umulig å forutsi hvordan fremtiden blir?»

Paypal Peter Thiel svarer med et «dropout» stipend som betaler ungdom for å hoppe av studier – en ekstrem reaksjon på den manglende relevansen til skolesystemet. Thiel hevder som sir Ken at skolen ødelegger skaperkraft og innovasjonslyst, er mer opptatt av konformitet og likhet enn av å bygge selvtillit og mennesker som lærer seg å gå sine egne veier. Tilsynelatende er fraværet av høyere utdanning eneste felles trekk blant Norges ledende etablerere – et tegn på skolen manglende relevans for knoppskyting og innovasjon? Dette underbygges av Dr Yong Zhao som viser at skolens fokus på testing og reproduserbar kunnskap dreper innovasjonsvilje og entreprenørskap. Viktige egenskaper for vår felles fremtid og velstand. Sett ut fra Zhaos tall kan dårlig Pisa være bare bra for et land som Norge!

President Obama har kalt lærerne «nation builders»[5]. Som Kristin Halvorsen mener han at det er lite som slår læringseffekten av gode lærere: elevene sees på som mennesker med unike behov og egenskaper. Dersom man valgte å ta i bruk de nye læringsmulighetene som tilbys på internett, av ny teknologi, søkemotorer og nye sosiale samhandlingsformer vil man være langt nærmere å realisere ambisjonen om elevtilpasset undervisning.  Prof. Nils Christie ga i 1971 ut boken Hvis skolen ikke fantes[6], der barn lærte mens de arbeidet, drev sin egen husholdning og tjente til livets opphold.  Tenk hva praksis og elevtilpassede læringsformer ville kunne bety for det samlede 61% [7] frafallet vi i dag har i videregående skole og på universitetene, et frafall som iht Gudmund Hernes[8] bare i skolekostnader beløper seg til mellom 5 og 10 mrdr p.a.

Skolen er viktig; for samfunnet og for næringslivet, så vel som for elever og foreldre.

Samskrevet med June Breivik  – mer fra June her http://junebre.blogspot.no/.

Vi sees 12-13.11 på  www.disruptiveeducation2012.com!


[1] http://zhaolearning.com/2012/06/06/test-scores-vs-entrepreneurship-pisa-timss-and-confidence/

Dagens elever – morgendagens Nordsjødykkere?


Stortinget vedtok i 2004 en erstatningsordning for nordsjødykkerne. Samlet er det utbetalt 550 millioner kroner til dykkere og etterlatte gjennom denne ordningen.

Bør noe av Oljefondet avsettes til senskader av dårlig utdanning?

Tallenes tale

Jeg håper dette er svartmaling, som rot i virkeligheten. Jeg er tross alt pappa til Anna på 12, jeg utvikler læremidler og læringsarenaer for skolen og er opptatt av å bidra til et bedre Norge, et Norge som bobler av innsats, kunnskap, kreativitet og skaperglede.

Success is seldom an accident

Heldigvis finnes det lysglimt. Norges mest omtalte videregående skole, Nordahl Grieg i Bergen (http://ngv.hfk.no/templates/ExtensionSchoolFrontPage.aspx?id=29399), har en tydelig forankring i en sosiokulturell forståelse av læring. Det betyr at man støtter seg til den forskningen som sier at man lærer sammen med andre – gjennom samhandling. Man må gjøre noe aktivt sammen med andre for å lære, eller sagt med Daniel Kahneman, mottaker av Nobels minnepris i økonomi i 2002: «Du husker 10 prosent av det du blir undervist i, du husker hele 90 prosent av det du gjør.» En annen er disruptive Akademiet i Drammen, Norges beste videregående skole (http://www.akademiet.no/Vgs/Skolesteder/Drammen/Nyheter/2011/Elevundersokelsen.aspx). Er det tilfeldig at akkurat denne skolen gjennomfører skriftlige elevbaserte lærervurderinger hvert halvår? Eller at elever med spesiell kompetanse innenfor for eksempel IT og språk blir involvert i å undervise medelever? Er det tilfeldig at nettopp samarbeid ofte trekkes fram som en kjerneverdi ved skolen?skolen? Og er det tilfeldig at skolen holder hus i et næringssenter, eller at man kontinuerlig er ute etter å forbedre seg, ikke minst læringsmiljøet?

Lave odds

Personlig er jeg villig til å satse penger på at vi innen 10 år vil få oppleve rettsaker der tidligere elever saksøker skoleeiere pga. senskader som følge av villedende utdanning. Ordet «villedende» gir jo fort en assosiasjon til markedsføringsloven § 7: «En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne.» Skolen liker så se på seg selv som et gode, som oksygen er det for oss pattedyr, som vann er det for fisken. Skolen fremstilles som et must for å bli en god samfunnsborger, for å få et godt liv. På mange måter kan man si at skolen i dagens sekulariserte samfunn har tatt religionens plass. Da kan man forledes til å si som en texaner sa noen dager etter 9.11: «You are either with us or against us.»

Tyven, tyven

Tenk om vi en dag får samme objektive vurdering av skolen som vi i dag har når det gjelder arbeidslivet: Det finnes helsefarlig arbeid, det er ok jobber, og langt de fleste har et livgivende, engasjerende yrkesliv. Tenk om den skolen vi har i dag, en gang i framtiden, si i 2028, 200 år etter Ibsens fødsel, av mange vil bli sett på som en folkefiende? En aktør som hadde 61 prosent frafall, som tok mer enn den ga.  Henrik Ibsen stilte seg jo kritisk til det etablerte, «den forbannede kompakte, liberale majoritet», på bekostning av individets rett til å gå sine egne veier. I en Folkefiende ønsket Ibsen å vise motsetningen mellom sannhet og egeninteresser og ta et oppgjør med alle maktgrupperinger og de privilegerte.  Tenk om skolen i sin nå 763 år lange runddans med forlagsindustrien, fortsatt lar inn-/nedgrodde arbeidsvaner og egeninteresser bety mer enn det å skape et god læring for elevene – for samfunnet rundt? Hope not.

Vi gjør noe med det på http://disruptiveeducation.drupalgardens.com/

Les mer om Public Enemy her http://www.youtube.com/watch?v=Fob1BBJS5hA